Bøker om fargede barn er en mangelvare, sannsynligvis fordi de fleste forfattere og tegnere er hvite. Er det så viktig da? Er ikke ei god historie ei god historie uansett farge på hovedpersonen? Jo. Men det er også fint at bøkene gjenspeiler det samfunnet vi lever i. Jeg liker godt bøker som ikke nødvendigvis problematiserer det å ha en annen hudfarge enn hvit, men som bare forteller ei historie der hovedpersonen tilfeldigvis er brun.
Her trekker jeg fram noen bøker med fargede barn, etter hukommelsen. Det kan bli fylt på med flere bøker etterhvert.
Lisa Aisato: "Mine to oldemødre". Dette er ei selvbiografisk billedbok om to av oldemødrene til Lisa: Den ene norsk, syngende på sjømannsviser, den andre gambisk og fjern fordi hun bor så langt unna og bare er ei streng dame på et bilde på veggen. Men etterhvert får Lisa et positivt forhold til begge damene. Boka har nydelige tegninger og den gedigne afroen til Lisa er fantastisk.
Maria Hendriks: "Makwelane og krokodillen". Denne boka er er afrikansk variant av Rødhette og ulven, men her trengs det ingen jeger for å redde Makwelane og bestemor Gogo fra krokodillen. Det klarer den modige Makwelane helt selv! Boka har kommet ut i serien
Verdens beste billedbøker, og her er det mange fine bøker.
Viveka Sjögren: "Den andre mammaen". Her møter vi Shirin, lillesøster Nina og mammen deres som havner på feil buss fordi mammaen ikke kan lese godt nok norsk. Shirin synes det er skikkelig flaut å ha en sånn mamma. I løpet av turen de får oppdager Shirin og Nina en helt annen mamma som blant annet kan bedrive tyrefekting med sjalet sitt.
Endre Lund Eriksen: Bøkene om Alvin Pang. Alvin Pang har afrikansk stefar og farget lillesøster. Dette er ikke et tema i noen av de tre bøkene som har kommet ut, faktisk i den første boka jeg leste, "Alvin Pang og en søster for mye", la jeg ikke merke til at lillesøster Elvira var hakket mørkere i huden enn Alvin.
Nhu Diep:
Bøkene om Lille Ting To små bøker om telling og alfabetet der hovedpersonen har asiatisk utseende.
