Også barn liker å lese krim, eller detektivfortellinger, som høres litt snillere ut. Og i anledning påska vil jeg trekke fram bøkene om LasseMajas detektivbyrå.
Lasse og Maja er venner og bor i Valleby. Valleby er tilsynelatende en liten og koselig svensk by, men la deg ikke lure. Her skjer det mange forbrytelser; Pokaler blir stjålet, hunder blir kidnappet og store gull-leveranser forsvinner. Heldigvis klarer Lasse og Maja å oppklare alle sakene.
Til nå har det kommet 20 bøker om dette radarparet, og det skulle ikke forundre meg om det kommer flere. De er skrevet av Martin Widmark som har mange bøker på samvittigheten, blant annet serien om monsteragenten Nelly Rapp.
"LasseMajas" er klassisk krim med et mysterie og flere mistenkte. Detektivene nøster opp saken og finner spor, og det er ikke alle bøkene jeg har skjønt hvem som er skurken før det ble avslørt.
Har barnet først lest ei av disse bøkene så er det fare for at det blir hekta og vil lese alle. For å skåne mors og fars lommebok kan en tur på biblioteket være å anbefale.
Her kan du lese mer om bøkene og se tegninger (sida er på svensk)
torsdag 29. mars 2012
lørdag 17. mars 2012
"Hva liker Muskatt?"
Muskatt er en søt liten kattunge som liker en rekke ting, som å tisse i pappas tøfler og å gå på jakt etter undulaten Pelle.
Henriette Nilsens "Hva liker Muskatt?" er ei bok som øyeblikkelig ble en av mine favoritter og som har fortsatt å være det siden. Mye av grunnen til det er at den er så enkel samtidig som den viser så tydelig katters natur.
Teksten er enkel og gjentakende. Først får vi vite en ting Muskatt liker, som at hun liker å leke med mammas strikketøy. Så får vi vite en ting som noen ikke liker, som at mamma ikke er like begeistret for denne moroa med garn. Dette gir en fin rytme i teksten, og gjør at det er lett å følge med på. Henriette Nilsen har fått med seg de viktigste tingene i en ung katt liv, og enhver katteelsker vil nikke gjenkjennende og elske denne boka.
Illustrasjonene har ingen unødvendige detaljer. Når Muskatt får besøk av tante, ser vi bare tantes føtter og Muskatt som smyger seg mot dem. Når Muskatt jakter på undulaten ser vi fugleburet og ørene og halen til Muskatt. Det eneste litt "dillete" er det diskrete mønsteret på tapeten, som gir bildene litt ekstra liv. Muskatt er vakkert portrettert, og det er tydelig at Henriette Nilsen har kjennskap til katter og katters natur.
Henriette Nilsens "Hva liker Muskatt?" er ei bok som øyeblikkelig ble en av mine favoritter og som har fortsatt å være det siden. Mye av grunnen til det er at den er så enkel samtidig som den viser så tydelig katters natur.
Teksten er enkel og gjentakende. Først får vi vite en ting Muskatt liker, som at hun liker å leke med mammas strikketøy. Så får vi vite en ting som noen ikke liker, som at mamma ikke er like begeistret for denne moroa med garn. Dette gir en fin rytme i teksten, og gjør at det er lett å følge med på. Henriette Nilsen har fått med seg de viktigste tingene i en ung katt liv, og enhver katteelsker vil nikke gjenkjennende og elske denne boka.
Illustrasjonene har ingen unødvendige detaljer. Når Muskatt får besøk av tante, ser vi bare tantes føtter og Muskatt som smyger seg mot dem. Når Muskatt jakter på undulaten ser vi fugleburet og ørene og halen til Muskatt. Det eneste litt "dillete" er det diskrete mønsteret på tapeten, som gir bildene litt ekstra liv. Muskatt er vakkert portrettert, og det er tydelig at Henriette Nilsen har kjennskap til katter og katters natur.
torsdag 15. mars 2012
Hjemmebiblioteket: 3-5 år
Etterhvert kan man bli litt lei av pekebøker og småbøker. Da er det fint at barnet blir større og er klar for litt mer avanserte bøker. Men ennå vil det nok gjerne lese Ludde, Hvem er-bøkene og "Den lille larven Aldrimett".
Barn i denne aldersgruppa vil ofte kjenne seg igjen i bøkene om Lillesøster av Kari Grossmann. Lillesøster er ei jente på ca 4 år med egne og sterke meninger. Hun har en Storebror og ei Storesøster og er selv ei typisk morsom og vrien lillesøster. Bøkene om Lillesøster er det jeg kaller Temalitteratur, der hver bok tar for seg ulike aktuelle temaer, som det å gå på do ("Lillesøster skal tisse"), gå på ski ("Lillesøster går på skitur") og å gå alldeles i vranglås ("Lillesøster spiser frokost" - og det går ikke stille for seg!) Her er det masse å kjenne seg igjen i for små vriompeiser, og hvis man skal ta opp et tema, finner man det ofte i ei Lillesøster-bok.
Det blir ikke skrevet flere Lillesøster-bøker, men i stedet har Kari Grossmann begynt på en ny bokserie om en gutt som heter Malvin. Malvins foreldre bor ikke sammen, men det blir ikke gjort noe stort poeng ut av det.
De tre bøkene om Johannes Jensen er fine å bruke i denne aldersgruppa. Johannes Jensen er ei krokodille som noen ganger tviler litt på seg selv, men som har god støtte i sin kamerat Doktor Fjeld. Doktor Fjeld ordner opp når Johannes Jensen vil bli kjent med damer og når han tviler på sine evner som far. Her er det mye moro både for små og store!
Det lille spøkelset Laban er ikke nye bøker. Den første Laban-boka av Lasse og Inger Sandbert kom ut i Sverige i 1965. For noen år siden kom noen av dem ut på nytt, og de fungerer fremdeles.
Tor Åge Bringsværd er en produktiv forfatter. Mange kjenner bøkene om vennene Karsten og Petra. Dette er temabøker som tar for seg blant annet å feire Lucia, å gå på teater og å lære seg å sykle. Serien om Karsten og Petra er avsluttet. Bringsværd har begynt på en ny bokserie om Tambar, som er et troll i en trollfamilie som lever skjult blant menneskene. I disse bøkene møter vi tilogmed Seljordsormen.
Hvis du har forslag til andre bøker for tre- til femåringer, så skriv det gjerne i en kommentar!
Barn i denne aldersgruppa vil ofte kjenne seg igjen i bøkene om Lillesøster av Kari Grossmann. Lillesøster er ei jente på ca 4 år med egne og sterke meninger. Hun har en Storebror og ei Storesøster og er selv ei typisk morsom og vrien lillesøster. Bøkene om Lillesøster er det jeg kaller Temalitteratur, der hver bok tar for seg ulike aktuelle temaer, som det å gå på do ("Lillesøster skal tisse"), gå på ski ("Lillesøster går på skitur") og å gå alldeles i vranglås ("Lillesøster spiser frokost" - og det går ikke stille for seg!) Her er det masse å kjenne seg igjen i for små vriompeiser, og hvis man skal ta opp et tema, finner man det ofte i ei Lillesøster-bok.
Det blir ikke skrevet flere Lillesøster-bøker, men i stedet har Kari Grossmann begynt på en ny bokserie om en gutt som heter Malvin. Malvins foreldre bor ikke sammen, men det blir ikke gjort noe stort poeng ut av det.
De tre bøkene om Johannes Jensen er fine å bruke i denne aldersgruppa. Johannes Jensen er ei krokodille som noen ganger tviler litt på seg selv, men som har god støtte i sin kamerat Doktor Fjeld. Doktor Fjeld ordner opp når Johannes Jensen vil bli kjent med damer og når han tviler på sine evner som far. Her er det mye moro både for små og store!
Det lille spøkelset Laban er ikke nye bøker. Den første Laban-boka av Lasse og Inger Sandbert kom ut i Sverige i 1965. For noen år siden kom noen av dem ut på nytt, og de fungerer fremdeles.
Tor Åge Bringsværd er en produktiv forfatter. Mange kjenner bøkene om vennene Karsten og Petra. Dette er temabøker som tar for seg blant annet å feire Lucia, å gå på teater og å lære seg å sykle. Serien om Karsten og Petra er avsluttet. Bringsværd har begynt på en ny bokserie om Tambar, som er et troll i en trollfamilie som lever skjult blant menneskene. I disse bøkene møter vi tilogmed Seljordsormen.
Hvis du har forslag til andre bøker for tre- til femåringer, så skriv det gjerne i en kommentar!
mandag 12. mars 2012
Bøkene om Barbapapa - nostalgi for folk født på 70-tallet.
Litt nostalgi må være lov: Da bøkene om Barbapapa dukket opp igjen for noen år siden måtte jeg bare kjøpe dem, på tross av at det eneste jeg kan huske å ha lest av Barba-litteratur er en tegneserie.
Det var noe så fasinerende med Barbaene. De kunne forandre form og bli alt mulig, som en gummibåt eller et telt. De var en sammensveiset gjeng som gjorde spennende ting sammen. Jeg kan ikke huske å ha lest noe annet enn en - sannsynligvis dårlig - tegneserie. Ei bok må jeg ha lest, for jeg husker ennå skuffelsen over ei Barbapapabok fra biblioteket som var blitt utslitt og kastet. (Eller kassert, som man sier når man jobber på bibliotek)
De bøkene kom ut på nytt fikk jeg endelig bakgrunnshistoria om Barbapapa. Han vokste nemlig opp - bokstavelig talt - i hagen til en gutt ved navn Albert. De to blir venner, men på grunn av plassproblemer må han flytte til en dyrehage. I dyrehagen oppdager han at han kan forandre form og fasong, og dermed må han flytte derfra også. Alt ser temmelig dystert ut for stakkars Barbapapa, helt til han redder mange mennesker fra en brann og en mann fra å bli spist av en sulten leopard. Han blir hyllet som en helt og får flytte tilbake til Alberts hage.
I de neste tre bøkene går det slag i slag: Barbapapa finner en Barbamama, blir pappa til sju søte barbabarn. Sammen lager de det klassiske barbahuset - laget av leire og hvert rom er ei kule. De rekker også å redde dyra fra en forurenset jordklode.
Jeg vil si at bøkene om Barbapapa er preget av å være laget på 70-tallet. De kritiserer riving av gamle bygårder og bygging av leilighetsblokker - barbafamilien trives ikke særlig i trange blokkleiligheter - og forurensing av jordkloden. Ei bok - tar for seg barneoppdragelse: hvis bråkete barn får riktige utfordringer, så blir de flinke og gode elever. Denne boka kalles "Barbapapas skole", og selv om jeg kan være enig i budskapet, synes jeg ikke boka er noe særlig bra.
Det er absolutt forskjell i kvalitet på bøkene om Barbapapa. Jeg vil anbefale de fire første: "Barbapapa", "Barbapapas reise", "Barbapapas nye hus" og "Barbapapa redder dyra". De andre bøkene ville jeg styrt unna, med unntak av "Barbapapa på arbeid", men den handler mer om forskjellige gamle yrker, og ligner mer ei fagbok.
Tegningene har jeg fått fortalt ser franske ut. Bildene har nok detaljer til å være interessante, men ikke så mange at det blir overlesset. Noen ganger får vi se tverrsnitt av hvordan hus ser ut inni, og det synes jeg er veldig artig.
Jeg kunne skrevet mye mer, men siden dette er en barnebokblogg og ikke en roman av J.K.Rowling, så stanser jeg her. Bøkene om Barbapapa er verdt å ta en titt på, enten man har nostalgiske minner fra 70-tallet, eller man er født etter den tid.
Det var noe så fasinerende med Barbaene. De kunne forandre form og bli alt mulig, som en gummibåt eller et telt. De var en sammensveiset gjeng som gjorde spennende ting sammen. Jeg kan ikke huske å ha lest noe annet enn en - sannsynligvis dårlig - tegneserie. Ei bok må jeg ha lest, for jeg husker ennå skuffelsen over ei Barbapapabok fra biblioteket som var blitt utslitt og kastet. (Eller kassert, som man sier når man jobber på bibliotek)
 |
| Den aller første boka om Barbapapa. Ja, ikke førsteutgaven, da ;-) |
I de neste tre bøkene går det slag i slag: Barbapapa finner en Barbamama, blir pappa til sju søte barbabarn. Sammen lager de det klassiske barbahuset - laget av leire og hvert rom er ei kule. De rekker også å redde dyra fra en forurenset jordklode.
Jeg vil si at bøkene om Barbapapa er preget av å være laget på 70-tallet. De kritiserer riving av gamle bygårder og bygging av leilighetsblokker - barbafamilien trives ikke særlig i trange blokkleiligheter - og forurensing av jordkloden. Ei bok - tar for seg barneoppdragelse: hvis bråkete barn får riktige utfordringer, så blir de flinke og gode elever. Denne boka kalles "Barbapapas skole", og selv om jeg kan være enig i budskapet, synes jeg ikke boka er noe særlig bra.
Det er absolutt forskjell i kvalitet på bøkene om Barbapapa. Jeg vil anbefale de fire første: "Barbapapa", "Barbapapas reise", "Barbapapas nye hus" og "Barbapapa redder dyra". De andre bøkene ville jeg styrt unna, med unntak av "Barbapapa på arbeid", men den handler mer om forskjellige gamle yrker, og ligner mer ei fagbok.
Tegningene har jeg fått fortalt ser franske ut. Bildene har nok detaljer til å være interessante, men ikke så mange at det blir overlesset. Noen ganger får vi se tverrsnitt av hvordan hus ser ut inni, og det synes jeg er veldig artig.
Jeg kunne skrevet mye mer, men siden dette er en barnebokblogg og ikke en roman av J.K.Rowling, så stanser jeg her. Bøkene om Barbapapa er verdt å ta en titt på, enten man har nostalgiske minner fra 70-tallet, eller man er født etter den tid.
Abonner på:
Innlegg (Atom)