Ei hullete bok.

"Hullet" av Øyvind Torseter handler om mann som flytter inn i en ny leilighet og oppdager et hull der. Det morsomme er at det er et ordentlig, ekte hull som går tvers igjennom boka. 

Det er noe smågenialt med denne boka: Det fysiske hullet står på et sted i boka, men når mannen går rundt i leiligheten sin så flytter hullet på seg i historia. Mannen blir selvfølgelig overrasket og litt engstelig når hullet ikke holder seg i ro og plustelig er i golvet eller døra. Slikt kan man ikke ha i hus og han må ta med seg hullet til eksperter, og dermed går ferden ut i byen for mannen og hullet.

Mannen bærer hullet oppi ei eske, men det fysiske hullet følger også med etterhvert som mannen beveger seg ut i verden. Det er fasinerende å følge med på hvor hullet dukker opp. Noen ganger er hullet i et nesebor, andre ganger er det et veiarbeidshull med sperringer rundt eller vi ser at det er i et bilhjul. Jeg tar meg selv i å lure på om det er flere hull, eller om det er dette ene hullet som rampete følger etter mannen på avstand.

Ved første øyekast ser boka kanskje ikke så spennende ut: grå med gul rygg og med ei enkel strektegning av en mann. Allikevel er det noe veldig tiltrekkende med hullet midt i bokpermen, og jeg blir hensatt til da jeg selv puttet fingrene i hullene i maten i "Den lille larven aldrimett".

"Hullet" er ei  morsom bok både for små og store, og man kan bruke god tid på hver side med å se på detaljene.

"Guttebøker" og "jentebøker"

For ei stund siden leste jeg en avisartikkel om at barns leker ofte er "gutteleker" og "jenteleker". Tilogmed ski er enten tøffe med flammer eller søte og rosa. Men hvordan er det med barnebøkene? Og gjør det noe hvis det er kjønnsdelt litteratur.

For en del år siden var det noen mannlige barnebokforfattere som gikk ut og etterlyste bøker for gutter. Hvis jeg husker riktig, så var illustrasjonsfotoet at de tegnet noe på ei dodør på publikumstoalettet på Deichmans hovedbibliotek.

I de seinere årene har det også kommet "jentebøker", blant annet serien om Marlena Evensen av Ingunn Aamodt. Atter ei gang, fritt etter hukommelsen: så sa hun noe om at når man kan lage "guttebøker" så kan man også lage "jentebøker". Dette er jeg helt enig med henne i, men jeg kan ikke bestemme meg for om jeg synes det er bra, eller ikke.

På den positive sida: Jeg tror at disse bøkene gir barn lyst lese dem. De appellerer til de det er ment det skal appellere til. Jentene får sin dose rosa, og guttene får sin tøffe-dose. Dette ser jeg ingenting galt i, siden jeg mener at det viktigste er at de tross alt leser, ikke hva de leser. Hvis man ved hjelp av litt stereotypi kan få vekket leselysten, ser jeg ingenting galt i det. Det at ei bok er laget for et av kjønnene betyr heller ikke at den automatisk er dårlig. Kanskje er det også slik at jenter trenger litt mer kjærleik og gutter trenger litt mer spenning? Ikke vet jeg, men det ser ut som det fungerer.

På den mere negative sida: Begrepene "jentebok" og "guttebok" kan virke begrensende både når de skal skrives, illustreres og formidles. Dette går mest ut over guttene. Min erfaring er at jenter gjerne leser også "guttebøkene", mens gutter ofte holder seg unna bøker beregnet på jenter. Det kan holde at hovedpersonen i ei spennende bok er ei jente, så mister noen gutter interressen. Dermed går guttene glipp av mange gode leseopplevelser.

Alt etter hvor gode eller dårlige bøkene er - og da tenker jeg at gode bøker ikke spiller for mye på stereotypene, men kan allikevel ta for seg "guttetemaer" eller "jentetemaer" - så kan for mange bøker i disse sjangrene føre til et litt ensidig inntrykk av hva det vil si å være gutt og å være jente.

Jeg har igrunnen ikke noe imot at det finnes "jentebøker" og "guttebøker", men jeg håper det også i framtida vil komme mange bøker som både gutter og jenter kan kose seg med.