Jakten på de geometriske formene

Britta Teckentrup har skrevet fire fine billedbøker om geometriske former. Hver bok tar for seg et geometrisk begrep: Sirkler, trekanter, firkanter og linjer.

Firkant-jakt og Trekant-jakt

I alle fire bøkene samler vi på figurer med samme fasong. I "Firkant-jakt" finner vi firkanter i vinduer, roboter og esker. I "Trekant-jakt" finner vi trekanter grantrær, en fugls nebb og tipi-telt. "Sirkel-jakt" viser oss sirkler i såpebobler, månen og trafikklys.

I "Linje-jakt" følger vi tråden fra et garnnøste, og ser på linjene i et fiskesnøre, hoppetau og kondensstripa til et fly.

Bøkene stiller spørsmål til leserne, som for eksempel hvem som titter ut av teltet og om leseren kan hoppe tau. Man kan selv stille flere spørsmål til bildene og prate om dem.

Sirkel-jakt og Linje-jakt

Bøkene har ingen historier, men de samme figurene dukker opp i alle fire bøker. En katt og en hund, og en gutt og ei jente, som sammen finner de geometriske figurene.

Bøkene passer for barn i barnehagealder.

Ny yndlingskrokodille: "Krokodille i treet"

Noen bøker liker man bare umiddelbart. Slik var det for meg med Ragnar Aalbus bok om ei rød krokodille som sitter fast i et tre.

I "Krokodille i treet" møter vi ei lita og rød krokodille som sitter høyt oppe i et tre. Den trodde den så en ulv, og rømte høyt opp i treet, og nå klarer den ikke å klatre ned igjen.



Verdens søteste lille krokodille sitter fast i et tre. Kommer den noensinne ned igjen?

Mens den sitter der, ensom, og lurer på når de andre krokodillene vil begynne å savne den, så svikter greina, og krokodilla må klatre enda høyere opp. Der lurer det andre farer, og det ser mørkt ut for den røde krokodilla.

Ragnar Aalbus illustrasjoner er alltid en fryd, men i denne boka liker jeg dem ekstra godt. Vi ser tydelig hvor ensom krokodilla føler seg, og hvor langt ned det er, og det føles som om vi må bli i treet sammen med krokodilla til evig tid.

Jeg tror mange kan kjenne seg igjen i hvordan det er å være i en stor eller liten situasjon der man ikke ser noen utvei der og da. Heldigvis kommer man seg som regel ned på beina til slutt. Kanskje er det håp for bokas hovedperson også. Eller?

"Krokodille i treet" passer for barn fra fire år og oppover, men jeg ville ikke nølt med å gi den til en første- eller en andreklassing også.

Flotte bøker for de minste - Xavier Deneux

Jeg har gjort en ny oppdagelse blant småbøkene, og jeg skulle ønske jeg hadde funnet fram til disse bøkene før. Xavier Deneux bruker enkle tegninger og klare farger, men også fysiske virkemidler, som hull i noen sider, og opphøyde figurer (relieffer). Dette er absolutt blant de beste småbøkene jeg har sett i denne sjangeren.

Jeg vil begynne om å si noe om "Min første store billedordbok". Første delen er viet til dyr, og de er kategorisert etter overflate og utseende. Det betyr at det er en kategori for dyr med kort pels og en for de med lang pels, og dyr med ru hud og dyr med glatt hud. Det viktigste kriteriet her er hvordan de føles å ta på, og i hver av kategoriene er det et par av dyrene der man kan føle hvordan det vil være å ta på dyret.

Dette er et vanlig grep som blir brukt i billedbøker som handler om dyr for de aller minste, slik at de kan "klappe hundens myke pels" og "kjenne på kattens ru tunge". Disse" "ta-og-føle-bøkene er ofte ganske billige, og med fotografier, mens Xavier Deneux er forseggjorte tegninger.

"Min første store billedbok" Hånda til venstre har glatt overflate, mens hånda til høyre har pelsete overflate.

Videre i boka har vi sider med temaer som "på bordet", "jeg vasker meg", og "ut i trafikken", også disse med "ta-og-føle"-effekter. Til sammen skal boka ha over 150 ord.

 

"Dyrene mine" er ei lita bok der vi får se forskjellige dyr. Det som er veldig artig med boka er kikkhullene di den. Dyr nummer 2 som presenteres er ei skjære som sitter i et tre, og ei av greinene går over hullet i sida. Når vi blar over, så ser vi at der er det som var greina egentlig munnen til en frosk. Frosken sitter på et vannliljeblad, og nede i vannet svømmer en fisk. Når vi blar over, så er den samme fisken i en bolle. På denne måten blir det enda mer spennende og morsomt å lese boka.

 

"Dyrene mine" Ei svart og søt lita billedbok.

 

Fargene i boka er for det meste hvitt og svart, med noen små fargeklatter som lyser opp her og der. Den er vakker og morsom.

 

Xavier Deneux har også laget noen begrepsbøker, ei om tall og ei om farger. Begge to er relieffbøker, som vil si at det er forskjell i høyden på sidene.

 

 

 

I "Tall" er tallene skjært ut i relieff, slik at de er lavere enn resten av siden. På motsatt side er det ei tegning som illustrerer mengden på tallet, og tegningene har deltaljer som er høyere enn resten av sida. Tallet 1 en klovn med opphøyd klovnenese, tallet 2 har en bil med to opphøyde hjul. Når boka er lukket, så ligger detaljene inne i tallet, så forfatteren har måttet være ganske kreativ i valg av illustrasjoner, særlig på de høyeste tallene.

 

I "Farger" er det brukt samme teknikk: på fargen rød, er det for eksempel et rødt eple i opphøyd relieff på den ene sida, mens det er et halvt eple i nedsenket relieff på den andre siden. Disse to eplene passer perfekt inn i hverandre når boka er lukket. Det røde eplet er på hvit bakgrunn, mens det halve eplet med lyst fruktkjøtt har rød bakgrunn, og dette lager en fin kontrast både på hver enkelt side, men også de to sidene sett sammen.

 

Min favoritt er sidene for fargen blå: det det er en blå ubåt på hvit bakgrunn - med ei lita jente som kikker ut av koøyet, og på den andre sida er en hvit hval på blå bakgrunn.

 

Jeg er veldig begeistret for mitt nye bekjentskap, og håper mange tester ut disse bøkene.

 

 

 

 

"Hele dagen lang" av Anna Fiske - Tegneserie? Billedbok? Lettlestbok?

Anna Fiske er kjent for tegneseriene sine og billedbøkene, blant annet bøkene om Palle Puddel og Hallo-myldrebøkene. "Hele dagen lang" er ei historie om Anna som gjemmer seg i et kirsebærtre en hel lang sommerdag.

 

 

Anna er på sommerferie med mor og far og to eldre søsken. Søsknene drar på båttur, og vil ikke ha med Anna, og da blir selvfølgelig Anna sur. Hun blir så sur at hun klatrer opp i kirsebærtreet i hagen og blir der - hele dagen.

Oppe i treet har Anna god oversikt over foreldrene uten at de vet hva hun holder på med, og hun begynner å fantasere om å bo i krisebærtreet for alltid. Men når kvelden kommer lukter det veldig godt fra kjøkkenet.

Dette er et veldig fint portrett av en sommerferie, og jeg blir litt nostalgisk av å lese den. Den er skrevet med blokkbokstaver og er fin å lese for nye lesere.

Katt kan!

"Katt kan om morgenen" og "Katt kan i parken" er to bøker om en liten katt som vil gjøre det meste selv. Dette er bøker som både foreldre og barn (og eldre søsken) kan kjenne seg igjen i.

  

 

Katt er mellom halvannet og to år med alle smårollingers mer og mindre sjarmerende egenskaper. Han griser med maten, jager ender og er høyt og lavt, og ikke minst så vil han "gjøre selv".

Dette er morsomme bøker som barna vil kjenne seg igjen i, og som foreldre kan nikke gjenkjennede til. Her får vi innblikk i Katts frihetstrang i hverdagen, både når han er ute og leker og når han får frokost.

Jeg håper det kommer flere bøker om Katt.

"Dyrenes skjønnhet" - ei billedbok om motepress

Motebladene er fulle av mer eller mindre gode råd om hvordan man blir vakker. Hva ville skjedd hvis dyrene i dyrehagen fikk tak i et slikt blad og fulgte disse rådene?

Kristin Roskifte er en av favorittene mine med alfabetbøkene "29 liv" og "28 rom og kjøkken", og nå har hun skrevet enda ei bok jeg liker veldig godt.

Elefanten i dyreparken finner et moteblad og leser til fortvilelse at rynker er noe man må kvitte seg med - "heldigvis" får elefanten også råd om å smøre ansiktet inn med dyre kremer.

Motebladet blir sendt videre, og flere av dyrene forstår at de må gjøre grep for å være vakre. Hva skal sebraen gjøre når han leser at striper på tvers er svært uheldig? Hva gjør slangen når hun innser at slangeskinn er umoderne? Og hva med flamingoen som lærer at det er på tide med en voksnere stil enn den rosa? Her må det drastiske grep til!

For voksne som leser dette er det lett å trekke paralleller til det virkelige livet, der man ofte gjør sitt beste for å passe inn: at vi kan bli like latterlige som dyrene blir i denne boka.

Boka passer for barn fra tre år og oppover -  jeg leser dem gjerne for barn i småskolealderen.

Unni og Gunni: to pingvinger som har begrep

Fra forfatteren av Henrik And, Anna R. Folkestad, kommer bøkene om pingvinene Unni og Gunni. Dette er småbøker som tar for seg begreper som farger og retninger.

Jeg begynner med "Unni og Gunni malar". Unni og Gunni vil gjerne male igloen sin, men har bare rød, blå og gul maling. Heldigvis finner de ut at de kan blande malingen, slik at igloen blir svært så fargerik. Denne boka kan brukes til å snakke om farger og enkel fargelære i barnehager.

I "Unni og Gunni reiser" handler det om retninger og preposisjoner. De to pingvinene bestemmer seg for å dra ut på ei reise og farkosten er et grønnstripete flygende teppe. På dette teppet drar de framover og bakover, rundt og rundt og gjennom en fugleflokk. Igjen: ei svært takknemlig bok å bruke når man skal jobbe med slike temaer i barnehagen.

Dette er veldig fine bøker. Pingvinene har uttrykksfulle ansikter, og det er masse morsomme deltaljer i tegningene. Unni og Gunni har blant annet laget engler i snøen. Jeg synes også at det er morsomt at de koser seg med iskrem og "drinker" når de befinner seg på et snøfylt sted som jeg går ut fra er Antarktis.

Bøkene tar for seg ulike begreper, som før nevnt perfekte til barnehagebruk. Det er allikevel ikke overtydelig at det er begrepslitteratur. Bøkene kunne hett "Unni og Gunni og fargane" og "Opp og ned med og gjennom med Unni og Gunni" og gått rett på fargeblanding og turen med teppet. I stedet tar forfatteren seg god tid lar oss bli kjent med pingvinene før selve "begrepsøvelsene" finner sted. Dette liker jeg godt.

Det skal komme ei tredje bok om Unni og Gunni i 2013, og jeg lurer fælt på hva slags begreper de tar for seg mens "Unni og Gunni gjer det fint"

Bøkene passer for barn i barnehagealderen.