søndag 11. desember 2011

Bøkene om babyen Nilsen

Babyen kaller de Nilsen, og Nilsen havner i situasjoner som er svært kjente for alle som har hatt gleden og jobben med  å ha en baby. Storesøken kommer  også til å kjenne igjen en del klassiske baby-situasjoner.

Nilsen er tegnet veldig søt og med runde babykinn, men i disse bøkene får vi se medaljens bakside: Nilsen legger seg for eksempel stille og rolig ned når bleia skal byttes - og det kan fort bli ei akutt bæsjekrise. Når det skal ryddes så er han litt vel hjelpsom og må settes i lekegrinda under høylydt protest.
De tre første bøkene om Nilsen (og om storesøster Dina)
 Bøkene tar for seg vanlige situasjoner i en liten babys liv, og en innvending mot dem kunne være at dette er sett fra de voksnes synspunkt. I "Nilsen og stellebordet" er det mange ting som voksne kan humre litt ekstra over, som hva Nilsen liker best å leke med: fjernkontroller og mobiltelefoner, og "bæsjekrise - grad tre".

Det som gjør at det allikevel fungerer for barn er at storesøster Dina er der og følger med på foreldrenes viderverdigheter med Nilsen. Hun observerer og kommer med innspill, og får med seg det meste, akkurat som eldre søsken gjør når de får et nytt søsken.

Stort sett tolker jeg det som om bøkene er sett fra Dinas synsvinkel, men i "Nilsen og Ne", der Nilsen sier sitt første ord. får vi vite hva Nilsen tenker, noe som gjør stemningen i den boka litt annerledes enn i de to andre jeg har lest. På mange måter liker jeg at det er Dina som er den eneste som observerer.

Anette Heiberg står for illustrasjonene. Tegningene er ikke nødvendigvis så veldig spennede, men de fanger uttrykkene i Nilsens babyansikt på en nydelig måte, og gjør meg varm om hjerte når jeg ser nærmere på dem. Jeg tror også at barn vil like desse tegningene som har detaljer men allikevel ikke er overlessede.
Det er utgitt fire bøker om Nilsen: "Nilsen og stellebordet", "Nilsen og lekegrinda", "Nilsen og Ne" og "Nilsen og vottene". Jeg har lest de tre første av disse bøkene (og jeg gjetter på at Nilsen ikke vil ha på vottene i bok nr. 4). Til neste år kommer "Nilsen og krokodille-mamma" og "Nilsen og krabbene".

Bøkene passer godt for barn som er eller skal bli storesøsken, og for barn som er ekstra opptatt av babyer.

torsdag 1. desember 2011

Lars er Lars, og han danser!

Svein Nyhus har laget to bøker (jeg håper det blir flere) om skøyergutten Lars som liker å danse og å gjemme seg. Det tok meg ikke lang tid å bli begeistret for dem.

Lars er en glad gutt i stripete pysjamas. Som unger flest så er han skikkelig leken. Når han gjemmer seg under teppet og lar en og en kroppsdel komme til syne, så er det noe så veldig kjent med det. Akkurat slik har jeg sett mange barn oppføre seg, og det er noe veldig fint å se det beskrevet så presist i "Lars er Lars". Gjenkjennelsen blir stor både for barn og voksne.
To bøker om Lars

Mens "Lars er Lars" beskriver en hverdagslig hendelse med en leken gutt som gjemmer seg, så gi "Lars danser" oss innsyn i et barns fantasiverden når det leker. Det begynner ganske enkelt med at Lars danser slik at faren hans må flytte seg, men det forsetter med at han danser eplene av epletreet. Han danser slik at revene og bjørnene rømmer fjellet. Til slutt har han danset seg helt opp på månen. Det ender som det ofte gjør med voldsom fysisk utfoldelse: Med knall og fall. Men lilletåa til Lars vil danse mer, og dermed glemmer han at han har slått seg.
Jeg liker begge bøkene veldig god, men favoritten er nok "Lars er Lars", fordi jeg som voksen så godt kjenner igjen det lille, lekne barnet.

Bøkene passer både for toåringer og femåringer. Den vil også kunne brukes til å lese selv for barn som har knekt lesekoden.

torsdag 10. november 2011

Nynorske barnebøker - ikke så farlig som man skulle tro?

"Er det på norsk eller er det på nynorsk?" "Hun snakker nynorsk, ja: dialekt, altså." "Jeg bor i Oslo, så jeg snakker bokmål." Forestillingene om Norges to målformer er mange. Og mange - særlig på østlandet vil ikke lese ei bok hvis den er skrevet på nynorsk. Så dumt å gå glipp av ei god bok på grunn av språket!

For det første: Det er INGEN som prater hverken bokmål og nynorsk - de er skriftspråk. Selv dialekter som høres veldig "nynorske" ut avviker fra nynorskens grammatiske regler. Og hvis du tar deg en tur på Oslos østkant, så vil du oppdage en rekke dialekttrekk som passer inn i nynorsk og ikke i bokmål. Norsk er både nynorsk og bokmål. Takk. Det var godt å få si det.

Jeg vil gjerne dele noen bøker med dere som er på nynorsk. Jeg begynner med bøkene om Pål  av Barbro Lindgren. Dette er skikkelig enkle bøker av typen småbøker med ei setning på hver side. Jeg vil påstå at hvis du ikke takler å lese dette, så har du et alvorlig problem. Bøkene er veldig fine, og selv den mest ihuga riksmålsforkjemper bør kunne lese setninger som "Pål badar ballen". Er du redd for at barnet ditt skal ta skade av for mange impulser så kan du alltids oversette mens du leser.

Bøkene om Pål er fine fordi de har enkle historier som barn kan kjenne seg igjen i- De handler om Påls bamse, Påls bleie, Påls smokk, osv. Språket, i tillegg til å være nynorsk, er skrevet i korte setninger som minner om måten små barn snakker på. Eva Ericsons tegninger gjør bøkene enda mer lesverdige.

Mens jeg er inne på småbøker vil jeg også nevne bøkene om Mopp og Mikko av Kari Stai som også har skrevet den fantastiske boka om Jakob og Neikob. Det er fire bøker om Mopp og Mikko, der de elsker dyr, kjøretøy, mat og "ting". "Jakob og Neikob" handler om to venner der den ene alltid sier "ja" og den andre alltid sier nei, med alle komplikasjoner dette medfører. Bøkene anbefales!

Maria Parr har vunnet flere priser, blant annet Brageprisen for "Tonje Glimmerdal", og "Vaffelhjarte" er oversatt til flere språk i tillegg til at den har blitt en tv-serie.

Til slutt vil jeg nevne en bokserie som er oversatt fra dansk. Første boka om skammarens dotter av Lene Kaaberbøl kom ut i 2005. Den handler om Dina som har en helt spesiell evne: Når hun ser folk inn i øynene kan hun se det de skammer seg over, en egenskap som onde krefter ønsker å bruke til sin fordel. Det har ikke vært lett å vokse opp med denne evnen, for der er ikke mange som vil leke med noen som får en til å tenke på alt man skammer seg over. Dette er utrolig spennende bøker som suger deg inn i handlinga. Folk som ikke likte fantasy likte denne boka, og de som var skeptiske til nynorsk glemte det ettersom de leste boka. Innvandrerbarn - som det er fort å tenke at ikke takler nynorsk - kom på biblioteket og spurte etter bøkene, og jeg tviler ikke på at de leste dem med velbehag.

Andre gode forfattere som skriver på nynorsk: Bjørn Sortland, Marit Kaldhol, Ingelin Røssland. Har du noen flere navn, så skriv dem gjerne i kommentatorfeltet.

En oppfordring til alle som er skeptisk til å lese nynorsk: Ta deg en tur på biblioteket og spør etter ei god bok på nynorsk, og test om fordommene dine holder mål.

Eventuelt kan du prøve nettstedet nynorskbok.no.

mandag 7. november 2011

"Henrik And" ei helt vanlig og veldig annerledes and.

Hvem har vel ikke drømt seg bort om å være annerledes og spesiell? Det gjør også anda Henrik.

Henrik And - ei and med ambisjoner om å være annerledes.
Men samme hva slags dyr Henrik tenker det hadde vært stas å være, så finner han også noen ulemper ved det. En katt, for eksempel, må spise rotter og mus, og en mark lever i mørket og blir spist av andre dyr. Å nei, det vil han IKKE! Til slutt kommer han fram til at det ikke er så aller verst å være and, slik som han er.

Denne boka er morsom. På tegningene ser vi forskjellige utgaver av Henrik. Enten han er hund, flaggermus eller sjiraff og hodeformen endrer seg litt, så får han beholde nebbet. Jeg liker godt de sterke, klare fargene som er brukt: Lilla, mørkegrønt og orange, m.fl. Selve boka er også mørk lilla utenpå med Henriks hode sentralt plassert. Det er noe ubeskjedent med hele boka som jeg liker veldig godt!

Teksten gjentar seg, men ikke til det kjedsommelige. Når vi skjønner hvordan boka er bygd opp, så blir det morsomt å se hvilket dyr Henrik And vurderer å være på neste side. Barna liker godt denne blandingen av forutsigbarhet og overraskelse, og det gjør jeg også.

Det er ikke prøvd ut(av meg), men jeg kan tenke meg at "Henrik And" kan passe for en liten høytlesningsstund for flere barn, feks i barnehage.

Det virker forresten ganske gøy å være and, kanskje det kunne være noe å satse på? Nei, forresten, det vil jeg IKKE! Jeg vil være meg selv!

lørdag 5. november 2011

Johannes Jensen - ei krokodille man alltid kan vende tilbake til

Jeg har ei yndligskrokodille. Den heter Jensen, Johannes Jensen.

Bøkene om Johannes Jensen er ikke nye. Den første, Johannes Jensen føler seg annerledes, kom ut i 2003, og vakte øyeblikkelig begeistring hos meg og mine kollegaer. Det var noe med den mangetannede, lettere deprimerte Jensen som gjorde oss så glade. Hva var det som apellerte til oss? Var det tversoversløyfa hans? Var det at han jobbet på ligningskontoret? Eller var det det faktum at alle føler seg annerledes innimellom.

Johannes Jensen har en venn som heter Doktor Fjeld. Doktor Fjeld er en elefant og første gang de møtes har Johannes Jensen ramlet fordi han har snørt inn halen sin og følgelig fått dårlig balanse. Doktor Fjeld lærer  ham å akseptere seg selv som den han er.

I "Johannes Jensen og kjærligheten" oppdager Johannes Jensen krokodilla Frida, og blir straks begeistret. Men å bli kjent med henne er vanskelig for ei sjenert krokodille. Dermed trenger han litt hjelp av Doktor Fjeld, som oppmuntrer ham til tangokurs slik at han kan bli kjent med Frida. Noe som på naturlig vis fører til...

...bok nr 3: "Johannes Jensen opplever et mirakel". Når man leker på loftet, i stua, i hagen og på soverommet kan det være at det skjer et mirakel. Frida begynner å bli veldig hemmelighetsfull, og når Johannes Jensen spør henne om hva som er i magen hennes sier hun at det er en baby og at han kan få være faren. Dette fører til store bekymringer, siden Johannes Jensen ikke kan synge, noe han mener en far bør kunne gjøre for barnet sitt. Heldigvis dukker hjelpen opp i form av Doktor Fjeld og brannvesenets kor.

Det går ikke an å snakke om Johannes Jensen uten å nevne de fantastiske tegningene som Torill Kove har laget. De er fulle av fine detaljer uten at det blir rotete. De som er kjent i Oslo vil kunne kjenne igjen Frognerparken, Ullevål sykehus osv.


Bøkene er skrevet av Henrik Hovland.


"Johannes Jensen føler seg annerledes" (2003)
"Johannes Jensen og kjærligheten" (2005)
"Johannes Jensen opplever et mirakel" (2009)

søndag 30. oktober 2011

Hjemmebiblioteket: Småskolealderen (1-4 klasse) Del 1

Fra første klasse til fjerde klasse er det utrolig mye som skjer på lesefronten. Noen kan lese når de starter skolen, mens andre fremdeles bare leser tynne bøker i fjerde klasse. Det er viktig at barna blir oppmuntret til å lese, og til å lese det de selv har lyst til, siden lesing er viktig for å lykkes i alle fag på skolen - og siden det er morro.


Det skal godt gjøres å få noe morsomt ut av det når barna kanskje ennå ikke har lært alle bokstavene. Den første setninga jeg selv leste, var, om jeg husker rett "Ola las". Ei setning så god som noen, men ikke verdens mest spennende setning. Nå sier jeg ikke at ALT skal være spennende, men det hjelper jo. Og det er jo ingenting i veien med å ha det gøy  mens man lærer.

Det finnes noen tynne hefter som jeg personlig ikke synes er så heftige. Heldigvis har det kommet en ny superlettlest serie kalt "Løveunge"  som jeg har skrevet om før, og absolutt kan anbefale. Andre lettleste bøker er bøkene om Stians far av Jørn Jensen, der Stians far kløner det til, enten han står på ski, vasker bil eller mister hodet. Bøkene er i blokkbokstaver, og har mye slapstick-humor. Samme forfatter står forresten bak Fotballøve-bøkene om Kasper som er veldig populære. Kaper-bøkene handler om Kasper og hans fotballkarriere. Bøkene heter slikt som "Kasper scorer", "Kasper i mål" og "Kasper filmer".

Det finnes flere lettlestserier. De mest kjente er "Leseløve" og "Lesehesten". Dette er stort sett gode serier, selv om det fortsatt kan hende man sier "Hæ? Denne er da ikke lett å lese?" når man ser igjennom ei bok. Det virker som om forlagene har skjerpet seg, men vær klar over at ei bok som det står "Lettlest" på ikke nødvendigvis er lettlest. En annen lettlest serie er "Lesepirater". Bøkene har mange korte fortellinger og er oversatt. Jeg må innrømme jeg ikke er så fryktelig  begeistret, men barna ser ut til å like disse bøkene, så da har det ikke så mye å si hva jeg mener. Før vi forlater lettleste bøker må jeg nevne Helena Bross sine bøker, som dere kan lese mer om her.

En serie som mange barn liker er bøkene om LasseMajas detektivbyrå, som handler om vennene Lasse og Maja som løser små og store forbrytelser i byen Valleby. Det har etterhvert blitt mange av disse bøkene, 18 eller 19 var det sist jeg telte, og jeg blir ikke forbauset om det kommer flere.

torsdag 20. oktober 2011

"Jenta som ikke kunne slutte å gråte" - ei bok om ung sorg

"Det var en gang en jente som ikke kunne slutte å gråte." Slik begynner denne fine boka om barn og sorg.

Jenta gråter virkelig en hel masse; sokkene blir våte og potteplantene drukner. Ute pøsregner det ned på klagende kyr og vemodige sauer. Det er virkelig dystert og mens jeg leser tenker jeg at jenta kommer til å gråte seg helt fram til siste side og ut av boka.


Illustrasjonene er fine, og passer godt til teksten. Særlig liker jeg sekvensen der hun fryser fast i tårene sine om vinteren. Våren kommer og snøen smelter. Man tror at hun skal slutte å gråte, men hun fortsetter mens hun seiler avsted på smeltevannet samtidig med at tårene renner nedover kinnene. Jeg virkelig føler det i magen og hjertet mitt hvor stor sorgen hennes er, selv om jeg ikke vet hva hun er lei seg for.

"Jenta som ikke kunne slutte å gråte" tar barns følelser på alvor. Budskapet i boka er at det er lov å være lei seg, og det er lov å være lei seg ei lang stund, men at det finnes håp. Den kan passe både til barn som har opplevd en sorg, barn som har venner som sørger og til barn som bare er litt lei seg avogtil.

tirsdag 18. oktober 2011

Alvin Pang

Alvin Pang bor - i følge en sang på lydboka - på en nedlagt brannstasjon sammen med mor, stefaren Freddy og lillesøster Elvira. Bøkene er skrevet av Endre Lund Eriksen, en flink fyr med mange jern i ilden.

Jeg synes bøkene om Alvin Pang er veldig fine. Dette til tross for at jeg syntes hodet hans var litt underlig til å begynne med: Det er veldig stort og elipseformet (liggende), og man venner seg til det. Dessuten så er tegningene ikke så aller verst. Særlig liker jeg hvordan tegner Olve Askim har tolket lillesøsteren Elvira.

Til nå har det kommet ut tre bøker om Alvin Pang: "Alvin Pang og verdens beste bursdag", "Alvin Pang og en søster for mye" og "Alvin Pang og hva foreldre gjør når du sover". Her er det mye som barn kan kjenne seg igjen i.

I "Alvin Pang og verdens beste bursdag" gleder Alvin seg vanvittig til bursdagen sin og festen. Han har planlagt alt på forhånd. Ikke overraskende klarer ikke virkeligheten å leve opp til forventningene. Alvin får ikke bare kule gaver, det blir regnvær og lillesøster blir nødt til å være med. Det hele ender med at Alvin sender alle hjem, men heldigvis får bursdagen en fin slutt når pappa kommer på besøk. Bursdag er et elsket tema blant mange barn. Selv fikk jeg flashback til en av mine egne bursdager, selv om det ikke gikk like vilt for seg.

Alle barn som har småsøsken er til tider ganske lei av dem. I "Alvin Pang og verdens beste bursdag" prøver Alvin å kvitte seg med sin søster Elvira på ulike måter; selge henne til et kjærestepar, bytte henne inn mot en sykkel og til slutt rett og slett sette henne på taket og la kråka ta henne. Prosessen med å kvitte seg med Elvira er underholdende for liten og stor, og det kan hende Alvin finner ut at å ha ei søster har noen fordeler også.

Den av bøkene jeg liker minst er "Alvin Pang og hva foreldre gjør når du sover", selv om jeg tror dette kan bli en favoritt hos barna. Alvin og vennene fabulerer om hva foreldre gjør når barna har lagt seg, og etter litt spionering på mor og stefar Freddy, så kommer Alvin fram til at de er hemmelige superhelter. En nydelig detalj i tegningene er at det blir brukt tegneseriestil når Alvin fantaserer om at de voksne kler seg i kapper og kan fly om natta. Men jeg synes ikke denne boka fungerer like bra som de to andre, muligens fordi det ikke er så lenge siden sist jeg leste ei bok om samme tema.

De to første bøkene har kommet i lydbok med mange fine sanger, og en morsom detalj, blir lest på dialekt. Det finnes også en "Alvin Pang"-app for de som vil utforske bøkene på I-Pad.

søndag 9. oktober 2011

To bøker om lille Lena

Lille Lena er en søt liten gris som liker å leke at hun har forskjellige yrker.

To bøker om Lille Lena
I "Lille Lena er frisør" finner Lena ut at hun vil leke frisør med kameraten Svenne. Svenne har langt hår fordi han ikke tør å gå til frisøren, men å leke-klippe seg hos Lena tør han. Men Lena blir nok litt ivrig og får klippet noe av håret hans på ordentlig. En morsom detalj er at Lena selv har veldig tynt hår mens Svenne har langt, tjukt hår.

I "Lille Lena leker doktor utkommanderer hun lillebror til å være sykepleier når tøykatten hennes har forstuet poten sin. Ekstra stas blir det når lillebror også blir dårlig slik at Lena får en ordentlig, levende pasient. Ja, ihvertfall er det stas til lillebror kaster opp. Heldigvis roper lillebror på mamma!

Jeg liker tegningene, særlig oversiktsbildene over hva som finnes i Lenas doktorkoffert og over de de trenger til å leke frisør. Det er ganske lite tekst og bøkene vil kunne brukes for barn som akkurat har lært seg å lese små bokstaver selv. Som høytlesningsbok ville jeg ha brukt dem fra to år og oppover.

mandag 26. september 2011

Matched - Cassias valg

Cassia lever i det perfekte samfunn. Ingen sulter, ingen blir syke, alle har det de trenger. Når man er 17 år får man utdelt en jobb og en "match" - en mulig ektefelle som man kan velge om man vil gifte seg med, eller ikke. Er det det perfekte samfunn der alle kan leve lykkelig?

Når vi møter Cassia i begynnelsen av boka så er hun på en match-bankett der hun skal få tildelt sin mulige ektemann. Hun er så utrolig heldig å få tildelt bestevennen sin - det vanlige er å få tildelt en match man ikke kjenner fra en annen by. Alle får tildelt en microchip med informasjon om matchen sin. Det er når Cassia sjekker ut denne chipen at trøbbelet begynner.


Når hun ser på informasjonen ser hun nemlig i et glimt et bilde av en annen gutt en matchen, og hun kjenner også denne gutten. Dette fører etterhvert til at følelser oppstår og at spørsmål blir stilt.

For hva er det egentlig med dette samfunnet? Er det virkelig perfekt? Hvorfor får man tildelt matporsjoner fra et kjøkken og hvorfor får man ikke lov til å spise av andres tallerken? Hvorfor er bare 100 sanger, 100 malerier og 100 dikt tilgjengelig, mens alt annet av kunst er destruert? Og hva med at man som 80 år MÅ dø? Hva er den røde pilla som alle voksne går rundt med?

Etterhvert som man leser får man en trykkende følelse av dette "perfekte" samfunnet, akkurat som Cassia blir. Men vil Cassia tørre å stille spørsmål? Hva kommer til å skje hvis hun gjør det? Og hvem av matchene sine vil hun velge?

Ally Condie: "Matched - Cassias valg"

lørdag 24. september 2011

Løveunge - veldig lettlest og ganske moro

Å skrive bøker for de som akkurat har knekket lesekoden tror jeg må være en utfordring. Ihvertfall har jeg ikke sett så veldig mange spennende historier blant de aller lettleste bøkene. Det har vært en del kleine illustrasjoner også. Men nå har det kommet en ny serie som heter Løveunge med der kjente barnebokforfattere har satt seg ned og laget historier som fungerer.

Foreløpig finnes det 15 av Løveunge-bøkene. Jeg har tatt med meg fire av disse bøkene hjem. Mest populær var Reidar Kjelsens "Æsj!" som handler om ei svært reinslig flue men med litt ekle frokostvaner. Jeg skal nå sitere fra de tre første sidene:
Side 1: "HEI FLUE!"
Side 2: "FLINK FLUE!"
Side 3: "FLUE DUSJER."
Her er det få ord, men vi blir allikevel kjent med flua gjennom dem og tegningene. Boka passer godt for barn som liker det litt groteske og sprø. Fra samme forfatter får vi også Leseunge-boka "Ku uten hode". Tittelen sier det meste.
Fire fine Løveunge-bøker.

Andre av bøkene har lengre setninger. De lengste setningene jeg har sett er i "Matboksen" av Pål H. Christiansen og Tiril Valeur (ill) der jeg fant to setninger på åtte bokstaver. Muligens det er litt langt, men så lenge barnet kan støtte seg til bildene og spørre en voksen så tror jeg det skal gå bra.

"Sykkelen" av Frederikke Nicolaisen og Johan Egerkrans(ill) og handler om Lisa som får ny sykkel, med alle viderverdigheter det fører med seg når pappa skal bygge sykkelen. Her synes jeg setningene er fine og passe korte. Historien er ikke den mest sprelske men temaet er absolutt aktuelt for en seksåring. Min eneste anmerkning er at Lisa burde hatt sykkelhjelm på.

I "Ida og ulven" av Camilla Kuhn overnatter Ida hos mormor og får ikke sove når hun hører en ulv midt på natta.

Hvor lettleste er disse bøkene? Barnet må nok kunne de fleste bokstavene for å lese dem. Jeg finner noen lange ord som "Barnehagen" og "Forsovet". Noen steder har forfatteren elegant unngått å måtte skrive "Støttehjul" ved hjelp av tegningene. Jeg er hverken lærer eller ekspert på kunsten å lære å lese, men jeg har sett en god del bøker som er langt fra så lettleste som forsida lover. De bøkene jeg har sett på virker gjennomtenkte i forhold til ordbruk og innhold.

Løveunge-bøkene har ulike aktuelle temaer som løse tenner, julenissen og svømming i svømmehallen. Jeg håper forlaget fortsetter å satse på denne serien. Nye lesere fortjener gode bøker.

torsdag 15. september 2011

De utrolig skumle "homoeventyrene" - og noen andre bøker om å ikke være 100% A4

For et års tid tilbake var det en diskusjon rundt homofili i litteraturen som blir lest i barnehagene. Regjeringen skal ha bedt barnehagene "ta i bruk eventyrbøker som gjenspeiler samfunnets seksuelle mangfold". Raskt ble Facebook-gruppa "Nei til homoeventyr i barnehagen" opprettet og så dukket gruppa "Ja til homoeventyr i barnehagen" opp. Min første tanke var: "Hva bråker de for? Det finnes jo nesten ikke slike bøker å få tak i."

De to bøkene jeg har sett nevnt er svenske "Malins mamma gifter seg med Lisa" og ei bok som skulle hete "Konge og konge", som jeg lurer på om er den samme som "Drømmeprinsen" av polske Justyna Nyka. Ikke så mye, med andre ord. Derfor vil jeg utvide litt og skrive om bøker som handler om barn som er annerledes, muligens er homofile.

Annette Lundborg har skrevet "Malins mamma gifter seg med Lisa" som handler om Lisa som har to mammaer og to pappaer. En av pappaene ga "malinfrø" til Malins mamma slik at de kunne få Malin. (På tegningene i boka er disse noen enorme rumpetroll i et syltetøyglass.) Nå skal mammaene gifte seg, og vi får være med Malin på festen. For Malin er det helt naturlig å ha to mammaer som bor sammen og to pappaer som bor sammen, og for barn som har lest denne boka blir kanskje homofili litt mindre "rart".

"Drømmeprinsen" må jeg innrømme at jeg ikke har lest, men den skal handle om en prins som har ei mamma som vil han skal finne seg ei prinsesse, men så finner han seg en prins i stedet.
Kenneth og dokkene

Pija Lindenbaum sin "Lille-Zlatan og kule onkel Tommy" handler om ei jente som har en favorittonkel som det for oss voksne er ganske tydelig er homofil. En dag får onkel Tommy en "ny venn", og Lille-Zlatan blir fylt av sjalusi på denne mannen som tar fra henne  den kule onkelen hennes. Hun gjør ganske slemme (og morsomme) ting med ham før hun oppdager at han er flink til å spille fotball og kan lære henne nye tiks. Jeg tror ikke nødvendigvis barn som leser denne boka oppfatter  kule-onkel Tommy er kjæreste med den nye vennen sin, fordi det er ikke det som er det viktige i boka. Boka handler ikke om homofili, den handler om sjalusi og har homofile i persongalleriet.

Så vil jeg nevne to bøker som handler om det å være annerledes. Ei av dem elsker jeg, den andre har jeg et litt mer anstrengt forhold til.

La oss begynne med, nok ei gang, Pija Lindenbaum si bok "Kenneth og dokkene". Kenneth er flink til å spille fotball, men han liker også å leke med dokker. Det er ikke Kenneths pappa begeistret for, men en dag får Kenneth lov til å ta med seg Barbien sin til barnehagen. Etter en del anstrengelser får han innpass til å leke sammen med jentene. Mens de kler seg ut i kjoler, blir de oppdaget av de andre guttene. Det hele ender opp med at alle barna kler seg ut i kjoler og danser ballett, før de, fremdeles alle sammen, går ut og spiller fotball, fremdeles utkledd.

Det jeg liker med denne boka, er at den ender opp med at alle barna kan gjøre alt. Det er ikke om å gjøre for meg at alle gutter leker med dokker, eller at alle jenter spiller fotball, men at alle har muligheten til å leke med det de har lyst til. Ikke alle barn som er helt stereotypen på sitt kjønn, og det er fint å vise i litteraturen. Å spekulere i hvilken fil Kenneth kommer til å kjøre i når han blir voksen, er meningsløst for meg. Nå er han en liten gutt som både kan leke med dokker og være flink i fotball.

Så har jeg kommet fram til "Lei av rosa" av nederlandske Nathalie Hense. Denne boka er jeg i tvil om hva jeg mener om. Det er fint at den handler om ei jente som ikke liker rosa, men jeg synes alle de andre jentene blir veldig stereotype. De er bare opptatt av rosa og dokker og er pysete, mens hovedpersonen i boka klatrer i trær, kler seg i svart og digger hjortebiller. Til tross for dette så synes jeg den fungerer til å formidle at det er ok å ikke være helt som de andre.

Det irriterer meg ganske mye at alle andre jenter unntatt hovedpersonen er så fryktelig dollete og rosa, og gir et stereotypt bilde av jenter generelt. Samtidig gir boka signaler om at "det er ok å være annerledes", og det en en bra ting med den.

Barnehagene har ikke stort å velge mellom når de skal lese "homoeventyr". Kanskje kommer det flere bøker etterhvert. I mellomtida kan de lese "Familiemyldreboka". Der er enhver tenkelig familiekonstellasjon med.

søndag 28. august 2011

Ei "interaktiv" billedbok

Hervé Tullet har laget ei bok som rett og slett heter "En bok". Trykk på rundingene og se hva som skjer!


Det er selvsagt grenser for hvor interaktiv ei trykket billedbok kan være. I "En bok" får vi beskjed om hva vi skal gjøre. Det begynner med en gul prikk, som blir til to gule prikker, som blir til tre gule prikker og som etterhvert blir til masse gule, røde og blå prikker. Vi får beskjed om å riste og blåse, og på "magisk vis" reagerer prikkene på de vi gjør.
Ei rar, morsom bok med masse prikker.


Dette er ei fin høytlesingsbok der barnet kan trykke og  riste og blåse. Hva er vitsen med den? Den er morsom!

torsdag 4. august 2011

Billedbøker som ikke er 100% blendahvite

Bøker om fargede barn er en mangelvare, sannsynligvis fordi de fleste forfattere og tegnere er hvite. Er det så viktig da? Er ikke ei god historie ei god historie uansett farge på hovedpersonen? Jo. Men det er også fint at bøkene gjenspeiler det samfunnet vi lever i. Jeg liker godt bøker som ikke nødvendigvis problematiserer det å ha en annen hudfarge enn hvit, men som bare forteller ei historie der hovedpersonen tilfeldigvis er brun. 


Her trekker jeg fram noen bøker med fargede barn, etter hukommelsen. Det kan bli fylt på med flere bøker etterhvert.


Lisa Aisato: "Mine to oldemødre". Dette er ei selvbiografisk billedbok om to av oldemødrene til Lisa: Den ene norsk, syngende på sjømannsviser, den andre gambisk og fjern fordi hun bor så langt unna og bare er ei streng dame på et bilde på veggen. Men etterhvert får Lisa et positivt forhold til begge damene. Boka har nydelige tegninger og den gedigne afroen til Lisa er fantastisk.

Maria Hendriks: "Makwelane og krokodillen". Denne boka er er afrikansk variant av Rødhette og ulven, men her trengs det ingen jeger for å redde Makwelane og bestemor Gogo fra krokodillen. Det klarer den modige Makwelane helt selv! Boka har kommet ut i serien Verdens beste billedbøker, og her er det mange fine bøker.

Viveka Sjögren: "Den andre mammaen". Her møter vi Shirin, lillesøster Nina og mammen deres som havner på feil buss fordi mammaen ikke kan lese godt nok norsk. Shirin synes det er skikkelig flaut å ha en sånn mamma. I løpet av turen de får oppdager Shirin og Nina en helt annen mamma som blant annet kan bedrive tyrefekting med sjalet sitt.

Endre Lund Eriksen: Bøkene om Alvin Pang. Alvin Pang har afrikansk stefar og farget lillesøster. Dette er ikke et tema i noen av de tre bøkene som har kommet ut, faktisk i den første boka jeg leste, "Alvin Pang og en søster for mye", la jeg ikke merke til at lillesøster Elvira var hakket mørkere i huden enn Alvin.

Nhu Diep: Bøkene om Lille Ting To små bøker om telling og alfabetet der hovedpersonen har asiatisk utseende.

lørdag 30. juli 2011

Bukkene Bruse på Badeland - en ny variant av et gammelt eventyr

"Alle" kan eventyret om Bukkene Bruse som skulle til seters og gjøre seg feite, men som møtte på hindringer på veien i form av et troll under ei bru. Men hva hvis de et år bestemte seg for å dra på Badeland i stedet? 
"Bukkene Bruse på Badeland"
"Bukkene Bruse på Badeland" er ei fornøyelig billedbok som leker seg med det kjente eventyret, og det er fortalt med masse humor som kan glede både små og store. Det blir blant annet avslørt at det er rømmevaflene på setra som gjør at Bukkene Bruse blir så feite og fine.

I Bjørn Rørviks tekst er hendelsen med trollet under brua en årlig affære. "Det er den dummingen som bor under brua! Han som skal ta oss bestandig." sier den minste bukken når trollet entrer badelandet. For selvsagt entrer trollet scenen, og det er ei skikkelig bølle som til slutt får som fortjent av Bukkene  Bruse, akkurat slik vi vil ha det.

Illustrasjonene til Gry Moursund er barnlige, tilsynelatende som om et barn har tegnet dem. Denne stilen er ikke min personlige favoritt, med unntak av det fantastiske trollet med et gedigent hode og kvistnese, men barna liker bildene, og når teksten er så morsom som den er, så glemmer jeg det fort. Her er det masse fine detaljer. Et bilde av badelandet inni er nesten som ei myldrebok. En festlig detalj for mor og far er man-kinien som den mellomste bukken prøver.

Dette er ei bok som passer for både barn under skolealder og barn i småskolealder.

søndag 17. juli 2011

"Fem-og-femti H-melk oppå hylla" , eller hva med ei lydbok på bilturen?

La oss ikke lyve: Å sitte i en bil i bil i flere timer er kjedelig, særlig for den yngre garden. Lydbøker kan lette på denne kjedsomheten. Lydbøkene komme til å bli repetert hyppig, så husk å ta med flere forskjellige for variasjonens skyld.

Jeg har i år testet ut tre lydbøker: Om Malvin ("Malvin og Piassava", "Malvin på skitur", "Malvin i den ville naturen"), om Alvin Pang ("Alvin Pang og en søster for mye", "Alvin Pang og verdens beste bursdag") og om Frida ("Monster-Frida", "Doktor-Frida"). Felles for dissse tre lydbøkene er at de passer for barn fra 3 år og oppover til ca 8 år, og at de har fått lagt inn noen sanger for å gjøre det mere spennende. Dialogen er spilt inn slik at det høres ut som hørespill, noe som fasinerer meg siden det bare er en skuespiller som gjør hele jobben. Det er nesten som å høre på Barnetimen for de minste, og Inger Lindheim Gundersen som står for Frida-lydbøkene har laget fortellinger for Barnetimen.

Mitt råd til foreldre som skal på biltur med lydbøker er: Finn bøker som fenger flest mulig i familien og ta med mange, slik at man får litt variasjon i bilunderholdninga.

God ferie!

fredag 24. juni 2011

Hjemmebiblioteket: bøker til de minste (smårollinger - 0-2 år)

Særlig for de yngste er det kjekt å ha noen bøker som kan  "spises". Bibliotekene regner med en viss slitasje på bøkene, men hvis alle som låner dem skal småspise på dem, så blir det for litt ekkelt. Da er det fint å ha sitt eget bibliotek. Her lister jeg opp noen bøker som kan være fine å eie og ha hjemme. 

Bøker med tjukke permer med bilder av dyr. Her kan man kjøpe nesten hva som helst - "hund er hund". Det er noen av disse bøkene som irriterer meg, kroneksempelet er "kua" uten jur. Derfor er favoritten min ei bok der man ser dyrene i sine egne omgivelser - på beite og på setra. Veldig fin til å øve på "hva sier kua" og "hva sier grisen".

Stina Wirsén har gitt ut to bøker med lite tekst som heter "Hei!" og "Oi". Her møter vi noen små søte barn og en mark som blir kjent med hverandre og leker gjemsel. Her er det enkel handling og tekst som de yngste barna kan kjenne seg igjen i, og tegningene er søte.
Fine bøker med sider i kartong så de tåler hard lesing.
 Stina Wirsén har også en serie som jeg kaller "Hvem er"-bøkene. Her er det ikke bare snille barn/kosedyr, og det er det som er så fantastisk med dem. Disse bøkene tar virkelig barns væremåte og barns gruppedynamikk på kornet. Mine personlige favoritter er "Hvem er søt?" og "Hvem blør?"
"Hvem sin venn?"
Ann Forslinds bøker om Beibi er enkle og tar for seg gjenkjennelige hendelser i en smårollings liv, som det å slå seg (Beibi danser), rote i mammas veske (Beibi jobber) eller ha lavt blodsukker (Beibi bygger). Jeg anbefaler "Beibi jobber" og "Beibi lei seg", de to første bøkene som kom ut i denne serien.
To av "Beibi"-bøkene.
Ludde-bøkene til Ulf Løfgren er ikke nye, men de fungerer fremdeles som bare det. Ludde er et kosedyr som lever sammen med andre kosedyr. Det er mye underfundig humor i disse bøkene, men også mye som barn kan kjenne seg  igjen i. Jeg må innrømme at jeg ikke har lest alle Ludde-bøkene, men liker veldig godt "Ludde leter etter bamse" og "Ludde får besøk".

Når to-bøkene til Tor Åge Bringsværd er noe for seg selv. Her fabuleres det over forskjellige temaer, som det å legge seg, å bli kjent og å rydde, for å nevne noe. Hva gjør egentlig to engler når de er sinte på hverandre? Hva gjør to klovner når de skal legge seg? Les bøkene og finn det ut. Det er umulig å trekke fram ei eller to av disse bøkene. De er like bra alle sammen!
Når to skal rydde så kan det skje veldig mye rart.
Her kommer det til å bli ført på flere bøker ettersom jeg kommer over dem.

tirsdag 14. juni 2011

De aller første lettlestbøkene - Helena Bross

Det alle barn gleder seg til når de skal begynne på skolen er å lære å lese. Men selv om man har lært seg alle bokstavene og kan sette dem sammen til ord, så er det de færreste som er klare for å lese "Ringenes Herre" med det første. Godt at det finnes gode bøker for de som ikke har lest så lenge.
To av Helena Bross sine mest lettleste bøker.
 Det skal sies at ikke alle lettleste bøker er like bra. Noen ganger kan man mistenke forfatteren for å se på det som lett-tjente penger. Det er nemlig ikke bare å lage ei bok med store bokstaver og kalle den for lettlest. Man må være omstendig med ordvalg, setningstype og så må tross begrensningene dette setter være ei god historie. Dette er en kunst som ikke alle behersker, men Helena Bross klarer det utmerket.

I Solgata-serien møter vi kameratene Aksel og Omar. De går i første klasse og opplever små og store ting i livet sitt. De finner en hundrelapp og må finne ut hva som er det rette å gjøre med den. De hjelper hverandre når en av dem tisser på seg, og de kler seg ut til Halloween sammen.

Solgatabøkene har blokkbokstaver, fine tegninger og lite tekst.

lørdag 11. juni 2011

Temalitteratur: hos tannlegen og på do

Å være barn og vokse opp er ikke bare spøk. Det er mye man skal gjennom. Noen får småsøsken, andre havner på legevakta, og til tannlegen må alle gå. Da kan det være kjekt å forberede seg med å lese litteratur om emnet.

Bøker som tar for seg temaer som legging, småsøsken, døden, skigåing og liknende, kaller jeg for "temalitteratur". De aller fleste bøker har et tema. Dette er slike bøker som foreldre kommer inn på biblioteket og spør etter når de vil ha barna til å gjøre noe, som å gå på do og legge seg greit, eller bearbeide noe, som et dødsfall. Det finnes enkeltstående bøker i denne sjangeren, men de fleste er i serier.



Et typisk eksempel på temabøker er Kari Grossmanns avsluttede bokserie om Lillesøster. Vi får være med Lillesøster når hun slutter med bleie og når hun skal  til tannlegen for første gang, første skitur og en tur til legevakta får vi også oppleve. Lillesøsterbøkene er mektig populære, og det blir spennende å se om Kari Grossmanns nye serie om gutten Malvin blir like etterspurt.

En annen serie er svenske Katerina Janouch sine bøker om Ingrid. Ingrid legger seg (med stor iver - mulig dette er ønsketenkning fra forfatterens side, eller et forsøk på science fiction), Ingrid bader og Ingrid blir syk. I denne serien er det også bøker som jeg ikke vil kalle "temalitteratur", som "Ingrid og pappa", som bare handler om å ha det fint sammen med pappaen sin.


Et godt eksempel på klassisk "temalitteratur" er Gunilla Woldes bøker om Emma og Thomas, feks "Emmas lillebror er syk" og "Thomas rydder".

Hvis man skal ha er bok om et spesielt tema kan det enkleste være å gå på biblioteket og spørre der. De har oversikten og kan skaffe det aller meste.

NB: "Temalitteratur" en definisjon jeg har "laga sjøl". Hva litteraturforskere kaller det, eller om det i det hele tatt har noen definisjon, har jeg vært sløv nok til ikke å undersøke.

fredag 10. juni 2011

Alfabetet på en annen måte: Kristin Roskifte

I alt har Kristin Roskifte kommet med tre alfabet-bøker. Den første kom i 2004 og heter "28 rom og kjøkken". De to bøkene jeg skal skrive om her, heter "29 liv" og "Jorda rundt på 29 bokstaver".

Begge disse bøkene tar for seg hele alfabetet. Hver bokstav har sin egen side viet til seg. I "Jorda rundt på 29 bokstaver besøker Alf og Beate steder fra A til Å, fra Avkobling langs Amazonaselva til Årlig tur til Alfs søster Åse i Ålesund.  Noen bokstaver må ha vært vanskeligere enn andre, som for ekspempel X-ordløsing i Xanti. Det er morsomt å se alle de artige stedene Alf og Beate har vært, og er man interessert i geografi kan man ta fram atlaset og lete stedene opp der.

Tegningene er fine, og den aktuelle bokstaven er bakt inn i dem. Når Alf og Beate drar på Skiferie i Sierra Nevada, så er skisporene til Beate i S-form, og skjerfet til Alf ligger i en S.

"29 liv" byr på mer av det samme, bare mer. Denne gangen møter vi Alf og Beates familie og venner. Her er det også mer tekst med masse ordspill.
 Elisabeth, feks er en Effektiv Eiendomsmegler som "eier sitt eget eiendomsmeglingsfirma. Der selger hun alt fra enkle ettromsleiligheter til eksklusive eneboliger. Selv bor hun i en beskjeden treroms, er elbil-entusiast og elsker sin engelske setter."

Disse bøkene er perfekte til barn som skal lære seg bokstaver, og de er morsomme for de voksne også.

tirsdag 7. juni 2011

To små bøker om Lille Ting

Forfatter Nhu Diep har gitt ut to småbøker om Lille Ting, ei tellebok og ei alfabetbok. 

 
To små bøker om "Lille Ting"

Lille Ting er ei morsom jente som med liv og lyst kaster seg over alt som skjer i livet hennes, enten det er mat, eller hun drømmer om rosa elefanter.

"Lille Ting teller til 12" danner ei lita historie som starter med at Lille Ting har en sparebøsse, og ender opp med å kjøpe 12 tannbørster. Det går ganske vilt for seg i denne boka, der Lille Ting mister fire tenner på ei gang, og drømmer om parykker og peanøtter og byller som klør. Det er ganske mye rart som skjer, med andre ord. Men barna liker det, og forfatteren klarer å lage en sammenheng slik at det blir ei historie ut av det.

Alfabetboka "Lille Ting spiser" går ganske raskt gjennom alfabetet. Det er tre bokstaver på hver side, og for hver bokstav har forfatter funnet en matrett som Lille Ting spiser. Og Lille Ting er veldig allsidig i kostholdet sitt, her er det både brie, nyrer og tran.

En viktig faktor med disse bøkene er at Lille Ting ikke er hvit, men har asiatisk utseende. Det er helt klart et behov for fargede hovedpersoner i bøker, og derfor ønsker jeg bøkene om Lille Ting ekstra velkommen.

Bøkene kan leses fra 2 år og oppover til skolealder.

søndag 5. juni 2011

De første bøkene med tekst. Småbøker

Når barnet er ferdig med perioden med å maltraktere/spise de bøkene det måtte komme over, så er det på tide å begynne med bøker med littegranne tekst. De fleste har vel vært innom bøkene om Emma og Thomas, både i sin egen barndom og til egne barn, men det finnes nyere bøker som er vel verdt å få med seg.

Emma- og Thomas-bøkene handler om enkle ting i barns hverdag, som det å bake kake, være syk, gå til tannlegen. Jeg har utrolig gode følelser for "Emmas lillebror er syk", som jeg har vage minner om å ha lånt på det lokale biblioteket hjemme. Dessverre synes jeg ikke de er like festlige å lese i voksen alder. Etter å ha lest "Thomas baker" x antall ganger har jeg fått et noe anstrengt forhold til sukkerbrød. Likevel: Slik lesning får man bare komme seg gjennom hvis det er det podene vil høre.


Meeeeeen: Jeg har også noen favoritter som jeg godt liker å lese, også opptil flere ganger pr. dag. En av de er de før nevnte Beibi-bøkene.


Jeg er også veldig svak for Stina Wirséns "Hvem er"-bøker, som jeg synes tar barn og barns oppførsel på kornet, på godt og vondt. Jeg kommer til å skrive om ved ei seinere anledning.

"Hvem er"-bøkene tar opp aktuelle temaer for små barn.

Andre bokserier verdt å nevne er Barbro Lindgrens bøker om Pål (på svensk heter poden Max), Camilla Lundstens "Endelig"-serie og Linne Bies bøker om Lille Leo og Lille Sara. Vi må heller ikke glemme Ulf Löfgrens morsomme bøker om det lille kosedyret Ludde eller "Når to"-bøkene til Tor Åge Bringsværd.

Disse småbøkene er raske å lese, men barnet vil gjerne høre samme bok om igjen og om igjen. Det kan være en prøvelse, så prøv å finne bøker som både du og barnet ditt liker. Det øker kose-faktoren betraktelig.

tirsdag 31. mai 2011

O-lykke! Nye Beibi-bøker!!!

Noen bøker er jeg bare ekstra spesielt begeistret for. Dette gjelder svenske Ann Forslinds Beibi-bøker. Når jeg ser at det  er oversatt nye bøker i denne serien, er livet en fest!

Hva er det som er så spesielt med disse bøkene?
To av bøkene om en fin, liten beibi.
 For det første: Tegningene. De er enkle, men tar "Beibi", eller "Bäbis" som han/hun heter på svensk, helt på kornet. Særlig et bilde i "Beibi lei seg" der Beibi strekker opp armene sine mot oss som leser boka. Alle som har hatt barn kjenner igjen det synet, og man blir rent varm om hjerterota.
For det andre: Handlingen. Du tror kanskje ikke at det er så mye "ækksjen" i barnebøker, men det er det. Her har vi drama, i "Beibi lei seg", og i "Beibi sint" når den store saksa er forbudt område. Når "Beibi danser", så skjer det dramatiske ting når det dultes borti ting og stor skade skjer. Heldigvis kan det meste fikses med masse plaster - i panna og på klærne. I "Beibi jobber" møter vi en mer seriøs Beibi - der mammas vesker blir gjennomsøkt, papirer skrevet, penger talt og nøkler spist på.

Dette er barnas hverdag og liv med de tingene som de opplever.

For det tredje: Språket. Det er ikke alltid hele setninger som står der, feks står det "Beibi lei seg", og ikke "Beibi er lei seg". Noen vil kanskje reagere på at det ikke er korrekt språk, men dette er mer likt slik barna snakker til å begynne med. Det er flere andre eksempler på forfattere som har valgt samme type språk, feks Barbro Lindgren i bøkene om Pål.

Nå gleder jeg meg  til å lese "Bebi bygger" og "Beibi tittei", og lurer på hvorfor ikke "Bäbis nyfiken" og "Bäbis rädd" har blitt oversatt.

Jeg skal dessuten lese "Endelig bæsj!"  av Camilla Lundsten. Tenker dere gleder dere til å høre omtale av den!

HVORFOR skal vi lese for barn?

Det pedagogiske svaret:
Det er bra for språkutviklinga til barnet.

Det tradisjonelle svaret:
Foreldre har lest for barna sine i mange år, og slik skal det fortsette å være!

Det vimsete svaret:
Hvor la jeg bøkene vi lånte på biblioteket? Hjeeeelp! Får vi purrebrev nå???

Det koselige svaret:
Det er så fint å lese for barnet sitt, det skaper gode stunder og fine bånd mellom barn og foreldre.

Det framsynte svaret:
Det kan gi barnet ditt glede av bøker, som det kan ta videre med seg i livet. Lesing er bra for alle fag på skolen.

Det følsomme svaret:
Litteratur kan få barn i kontakt med følelsene sine.

Det ufølsomme svaret:
Nei, jeg orker ikke å lese om Barbapapa mer enn seks ganger hver dag....

"Jeg er ikke søt!"

Hvem vil vel være søt og bli kysset og dikket på hele tida? 

Lille Ugle vil helst bli sett som den store farlige jaktmaskinen som han er, men alle synes han er så utrolig søt at de bare kose ham. Igjen og igjen må han forklare at han IKKE er søt, noe som er fryktelig irriterende for ham.


Samtidig så er han jo ei veldig søt lita ugle...

Dette er ei lita bok som kan more både små og store. Den kan leses for barn som er to år, og tilogmed yngre.

lørdag 28. mai 2011

Bøker som kommer "i reprise"

De fleste av oss blir litt nostalgiske på barndommen sin når vi bare får den litt på avstand. Himmelen var så blå, og sola skinte hele sommeren igjennom og barnetv var så mye, mye bedre. Bøkene vi leste var også av usedvanlig høy kvalitet.

Noen bøker har vært populære hele tida, som småbøkene om Emma og om Thomas og ikke minst Albert Åberg-bøkene. Andre bøker har fått en liten renesanse. Ruffen-bøkene til Tor Åge Bringsværd er eksempel på bøker som har fått ny popularitet nå som de som leste dem på 70- og 80-tallet har blitt voksne og fått egne barn. Selv har jeg en svakhet for bøkene om Barbapapa, selv om jeg må  innrømme at det ikke er alle av disse bøkene jeg leser med like stor glede i dag. Da bøkene om spøkelset Laban kom i nye opplag, ble jeg også veldig glad.


 Det er naturlig å ville gi barna det man selv hadde glede av som barn, men ikke glem at det finnes mange gode nye barnebøker.

mandag 23. mai 2011

De aller første bøkene - bøkene som blir spist på.

Hvis du vil, kan du godt lese bøker for babyen din. Det er mye mulig den kommer til å prøve å spise boka, men det gjør ingenting. God litteratur kan nytes på så mange måter.

For de aller yngste leserne anbefales bøker med tjukke kartongsider, og med masse bilder. De kompliserte historiene interesserer ikke denne lesegruppen, men masse fine farger og bilder er en garantert suksess.

Man kan lese på så mange måter: Har du ei bok med bilder av dyr, så kan du synge en sang for hvert dyr. "Lille kattepus", "Kua mi, jeg takker deg", "Jeg vil ha en liten hund" og "Fola Blakken" er sanger du sannsynligvis ikke har sunget så ofte de siste årene.

Liker man ikke å synge så kan man alltids snakke om det man ser på bildene.

søndag 22. mai 2011

Hvorfor er barnebøker viktig?

Litteratur for barn - er det så viktig da?

Ikke overraskende er svaret mitt JA. Det er viktig av flere forskjellige årsaker. Noen vil si at det er viktig fordi det gir barna lesetrening, og i vårt samfunn er gode leseferdigheter noe som gjør livet mye enklere.

Ikke alle barn skal bli professorer i litteratur, men alle trenger å lese et kart, å lese instruksjoner til diverse dingser, og å lese et kjærlighetsbrev fra en hemmelig beundrer.

I tillegg til den praktiske nytten av å få lesetrening, så er det nytten man får av å lese bøker. Litteratur bekrefte det man vet fra før, og/eller gi nye tanker og ideer. Et barn trenger begge deler: både å lese om noen som har det som en selv, og det å lese om hvordan andre har det, og takler livet, er nyttig for barn. Er man forelsket for aller første gang eller er man skilsmissebarn, kan det å lese om andre i samme situasjoner være godt. Og for den som ikke er forelsket og har foreldre som holder sammen, så kan det være lærerikt å sette seg inn i hvordan andre har det gjennom litteratur. Litteratur kan gi barn - og voksne et mer nyansert syn på livet.

Vi må heller ikke glemme underholdningsverdien. Det som er gøy kan også være bra for deg! Å lese ut av plikt er aldri en god ide - særlig ikke når det finnes så mye moro å lese. Alle kan bli lesere - det gjelder bare å finne riktig bok til riktig leser.