Cassia lever i det perfekte samfunn. Ingen sulter, ingen blir syke, alle har det de trenger. Når man er 17 år får man utdelt en jobb og en "match" - en mulig ektefelle som man kan velge om man vil gifte seg med, eller ikke. Er det det perfekte samfunn der alle kan leve lykkelig?
Når vi møter Cassia i begynnelsen av boka så er hun på en match-bankett der hun skal få tildelt sin mulige ektemann. Hun er så utrolig heldig å få tildelt bestevennen sin - det vanlige er å få tildelt en match man ikke kjenner fra en annen by. Alle får tildelt en microchip med informasjon om matchen sin. Det er når Cassia sjekker ut denne chipen at trøbbelet begynner.
Når hun ser på informasjonen ser hun nemlig i et glimt et bilde av en annen gutt en matchen, og hun kjenner også denne gutten. Dette fører etterhvert til at følelser oppstår og at spørsmål blir stilt.
For hva er det egentlig med dette samfunnet? Er det virkelig perfekt? Hvorfor får man tildelt matporsjoner fra et kjøkken og hvorfor får man ikke lov til å spise av andres tallerken? Hvorfor er bare 100 sanger, 100 malerier og 100 dikt tilgjengelig, mens alt annet av kunst er destruert? Og hva med at man som 80 år MÅ dø? Hva er den røde pilla som alle voksne går rundt med?
Etterhvert som man leser får man en trykkende følelse av dette "perfekte" samfunnet, akkurat som Cassia blir. Men vil Cassia tørre å stille spørsmål? Hva kommer til å skje hvis hun gjør det? Og hvem av matchene sine vil hun velge?
Ally Condie: "Matched - Cassias valg"
Dette er en blogg som tar for seg barne- og ungdomsbøker - fra de enkleste billedbøker til ungdomsbøker som også voksne mennesker vil ha glede av.
mandag 26. september 2011
lørdag 24. september 2011
Løveunge - veldig lettlest og ganske moro
Å skrive bøker for de som akkurat har knekket lesekoden tror jeg må være en utfordring. Ihvertfall har jeg ikke sett så veldig mange spennende historier blant de aller lettleste bøkene. Det har vært en del kleine illustrasjoner også. Men nå har det kommet en ny serie som heter Løveunge med der kjente barnebokforfattere har satt seg ned og laget historier som fungerer.
Foreløpig finnes det 15 av Løveunge-bøkene. Jeg har tatt med meg fire av disse bøkene hjem. Mest populær var Reidar Kjelsens "Æsj!" som handler om ei svært reinslig flue men med litt ekle frokostvaner. Jeg skal nå sitere fra de tre første sidene:
Side 1: "HEI FLUE!"
Side 2: "FLINK FLUE!"
Side 3: "FLUE DUSJER."
Her er det få ord, men vi blir allikevel kjent med flua gjennom dem og tegningene. Boka passer godt for barn som liker det litt groteske og sprø. Fra samme forfatter får vi også Leseunge-boka "Ku uten hode". Tittelen sier det meste.
Andre av bøkene har lengre setninger. De lengste setningene jeg har sett er i "Matboksen" av Pål H. Christiansen og Tiril Valeur (ill) der jeg fant to setninger på åtte bokstaver. Muligens det er litt langt, men så lenge barnet kan støtte seg til bildene og spørre en voksen så tror jeg det skal gå bra.
"Sykkelen" av Frederikke Nicolaisen og Johan Egerkrans(ill) og handler om Lisa som får ny sykkel, med alle viderverdigheter det fører med seg når pappa skal bygge sykkelen. Her synes jeg setningene er fine og passe korte. Historien er ikke den mest sprelske men temaet er absolutt aktuelt for en seksåring. Min eneste anmerkning er at Lisa burde hatt sykkelhjelm på.
I "Ida og ulven" av Camilla Kuhn overnatter Ida hos mormor og får ikke sove når hun hører en ulv midt på natta.
Hvor lettleste er disse bøkene? Barnet må nok kunne de fleste bokstavene for å lese dem. Jeg finner noen lange ord som "Barnehagen" og "Forsovet". Noen steder har forfatteren elegant unngått å måtte skrive "Støttehjul" ved hjelp av tegningene. Jeg er hverken lærer eller ekspert på kunsten å lære å lese, men jeg har sett en god del bøker som er langt fra så lettleste som forsida lover. De bøkene jeg har sett på virker gjennomtenkte i forhold til ordbruk og innhold.
Løveunge-bøkene har ulike aktuelle temaer som løse tenner, julenissen og svømming i svømmehallen. Jeg håper forlaget fortsetter å satse på denne serien. Nye lesere fortjener gode bøker.
Foreløpig finnes det 15 av Løveunge-bøkene. Jeg har tatt med meg fire av disse bøkene hjem. Mest populær var Reidar Kjelsens "Æsj!" som handler om ei svært reinslig flue men med litt ekle frokostvaner. Jeg skal nå sitere fra de tre første sidene:
Side 1: "HEI FLUE!"
Side 2: "FLINK FLUE!"
Side 3: "FLUE DUSJER."
Her er det få ord, men vi blir allikevel kjent med flua gjennom dem og tegningene. Boka passer godt for barn som liker det litt groteske og sprø. Fra samme forfatter får vi også Leseunge-boka "Ku uten hode". Tittelen sier det meste.
Fire fine Løveunge-bøker. |
Andre av bøkene har lengre setninger. De lengste setningene jeg har sett er i "Matboksen" av Pål H. Christiansen og Tiril Valeur (ill) der jeg fant to setninger på åtte bokstaver. Muligens det er litt langt, men så lenge barnet kan støtte seg til bildene og spørre en voksen så tror jeg det skal gå bra.
"Sykkelen" av Frederikke Nicolaisen og Johan Egerkrans(ill) og handler om Lisa som får ny sykkel, med alle viderverdigheter det fører med seg når pappa skal bygge sykkelen. Her synes jeg setningene er fine og passe korte. Historien er ikke den mest sprelske men temaet er absolutt aktuelt for en seksåring. Min eneste anmerkning er at Lisa burde hatt sykkelhjelm på.
I "Ida og ulven" av Camilla Kuhn overnatter Ida hos mormor og får ikke sove når hun hører en ulv midt på natta.
Hvor lettleste er disse bøkene? Barnet må nok kunne de fleste bokstavene for å lese dem. Jeg finner noen lange ord som "Barnehagen" og "Forsovet". Noen steder har forfatteren elegant unngått å måtte skrive "Støttehjul" ved hjelp av tegningene. Jeg er hverken lærer eller ekspert på kunsten å lære å lese, men jeg har sett en god del bøker som er langt fra så lettleste som forsida lover. De bøkene jeg har sett på virker gjennomtenkte i forhold til ordbruk og innhold.
Løveunge-bøkene har ulike aktuelle temaer som løse tenner, julenissen og svømming i svømmehallen. Jeg håper forlaget fortsetter å satse på denne serien. Nye lesere fortjener gode bøker.
torsdag 15. september 2011
De utrolig skumle "homoeventyrene" - og noen andre bøker om å ikke være 100% A4
For et års tid tilbake var det en diskusjon rundt homofili i litteraturen som blir lest i barnehagene. Regjeringen skal ha bedt barnehagene "ta i bruk eventyrbøker som gjenspeiler samfunnets seksuelle mangfold". Raskt ble Facebook-gruppa "Nei til homoeventyr i barnehagen" opprettet og så dukket gruppa "Ja til homoeventyr i barnehagen" opp. Min første tanke var: "Hva bråker de for? Det finnes jo nesten ikke slike bøker å få tak i."
De to bøkene jeg har sett nevnt er svenske "Malins mamma gifter seg med Lisa" og ei bok som skulle hete "Konge og konge", som jeg lurer på om er den samme som "Drømmeprinsen" av polske Justyna Nyka. Ikke så mye, med andre ord. Derfor vil jeg utvide litt og skrive om bøker som handler om barn som er annerledes, muligens er homofile.
Annette Lundborg har skrevet "Malins mamma gifter seg med Lisa" som handler om Lisa som har to mammaer og to pappaer. En av pappaene ga "malinfrø" til Malins mamma slik at de kunne få Malin. (På tegningene i boka er disse noen enorme rumpetroll i et syltetøyglass.) Nå skal mammaene gifte seg, og vi får være med Malin på festen. For Malin er det helt naturlig å ha to mammaer som bor sammen og to pappaer som bor sammen, og for barn som har lest denne boka blir kanskje homofili litt mindre "rart".
"Drømmeprinsen" må jeg innrømme at jeg ikke har lest, men den skal handle om en prins som har ei mamma som vil han skal finne seg ei prinsesse, men så finner han seg en prins i stedet.
Pija Lindenbaum sin "Lille-Zlatan og kule onkel Tommy" handler om ei jente som har en favorittonkel som det for oss voksne er ganske tydelig er homofil. En dag får onkel Tommy en "ny venn", og Lille-Zlatan blir fylt av sjalusi på denne mannen som tar fra henne den kule onkelen hennes. Hun gjør ganske slemme (og morsomme) ting med ham før hun oppdager at han er flink til å spille fotball og kan lære henne nye tiks. Jeg tror ikke nødvendigvis barn som leser denne boka oppfatter kule-onkel Tommy er kjæreste med den nye vennen sin, fordi det er ikke det som er det viktige i boka. Boka handler ikke om homofili, den handler om sjalusi og har homofile i persongalleriet.
Så vil jeg nevne to bøker som handler om det å være annerledes. Ei av dem elsker jeg, den andre har jeg et litt mer anstrengt forhold til.
La oss begynne med, nok ei gang, Pija Lindenbaum si bok "Kenneth og dokkene". Kenneth er flink til å spille fotball, men han liker også å leke med dokker. Det er ikke Kenneths pappa begeistret for, men en dag får Kenneth lov til å ta med seg Barbien sin til barnehagen. Etter en del anstrengelser får han innpass til å leke sammen med jentene. Mens de kler seg ut i kjoler, blir de oppdaget av de andre guttene. Det hele ender opp med at alle barna kler seg ut i kjoler og danser ballett, før de, fremdeles alle sammen, går ut og spiller fotball, fremdeles utkledd.
Det jeg liker med denne boka, er at den ender opp med at alle barna kan gjøre alt. Det er ikke om å gjøre for meg at alle gutter leker med dokker, eller at alle jenter spiller fotball, men at alle har muligheten til å leke med det de har lyst til. Ikke alle barn som er helt stereotypen på sitt kjønn, og det er fint å vise i litteraturen. Å spekulere i hvilken fil Kenneth kommer til å kjøre i når han blir voksen, er meningsløst for meg. Nå er han en liten gutt som både kan leke med dokker og være flink i fotball.
Så har jeg kommet fram til "Lei av rosa" av nederlandske Nathalie Hense. Denne boka er jeg i tvil om hva jeg mener om. Det er fint at den handler om ei jente som ikke liker rosa, men jeg synes alle de andre jentene blir veldig stereotype. De er bare opptatt av rosa og dokker og er pysete, mens hovedpersonen i boka klatrer i trær, kler seg i svart og digger hjortebiller. Til tross for dette så synes jeg den fungerer til å formidle at det er ok å ikke være helt som de andre.
Det irriterer meg ganske mye at alle andre jenter unntatt hovedpersonen er så fryktelig dollete og rosa, og gir et stereotypt bilde av jenter generelt. Samtidig gir boka signaler om at "det er ok å være annerledes", og det en en bra ting med den.
Barnehagene har ikke stort å velge mellom når de skal lese "homoeventyr". Kanskje kommer det flere bøker etterhvert. I mellomtida kan de lese "Familiemyldreboka". Der er enhver tenkelig familiekonstellasjon med.
De to bøkene jeg har sett nevnt er svenske "Malins mamma gifter seg med Lisa" og ei bok som skulle hete "Konge og konge", som jeg lurer på om er den samme som "Drømmeprinsen" av polske Justyna Nyka. Ikke så mye, med andre ord. Derfor vil jeg utvide litt og skrive om bøker som handler om barn som er annerledes, muligens er homofile.
Annette Lundborg har skrevet "Malins mamma gifter seg med Lisa" som handler om Lisa som har to mammaer og to pappaer. En av pappaene ga "malinfrø" til Malins mamma slik at de kunne få Malin. (På tegningene i boka er disse noen enorme rumpetroll i et syltetøyglass.) Nå skal mammaene gifte seg, og vi får være med Malin på festen. For Malin er det helt naturlig å ha to mammaer som bor sammen og to pappaer som bor sammen, og for barn som har lest denne boka blir kanskje homofili litt mindre "rart".
"Drømmeprinsen" må jeg innrømme at jeg ikke har lest, men den skal handle om en prins som har ei mamma som vil han skal finne seg ei prinsesse, men så finner han seg en prins i stedet.
Kenneth og dokkene |
Pija Lindenbaum sin "Lille-Zlatan og kule onkel Tommy" handler om ei jente som har en favorittonkel som det for oss voksne er ganske tydelig er homofil. En dag får onkel Tommy en "ny venn", og Lille-Zlatan blir fylt av sjalusi på denne mannen som tar fra henne den kule onkelen hennes. Hun gjør ganske slemme (og morsomme) ting med ham før hun oppdager at han er flink til å spille fotball og kan lære henne nye tiks. Jeg tror ikke nødvendigvis barn som leser denne boka oppfatter kule-onkel Tommy er kjæreste med den nye vennen sin, fordi det er ikke det som er det viktige i boka. Boka handler ikke om homofili, den handler om sjalusi og har homofile i persongalleriet.
Så vil jeg nevne to bøker som handler om det å være annerledes. Ei av dem elsker jeg, den andre har jeg et litt mer anstrengt forhold til.
La oss begynne med, nok ei gang, Pija Lindenbaum si bok "Kenneth og dokkene". Kenneth er flink til å spille fotball, men han liker også å leke med dokker. Det er ikke Kenneths pappa begeistret for, men en dag får Kenneth lov til å ta med seg Barbien sin til barnehagen. Etter en del anstrengelser får han innpass til å leke sammen med jentene. Mens de kler seg ut i kjoler, blir de oppdaget av de andre guttene. Det hele ender opp med at alle barna kler seg ut i kjoler og danser ballett, før de, fremdeles alle sammen, går ut og spiller fotball, fremdeles utkledd.
Det jeg liker med denne boka, er at den ender opp med at alle barna kan gjøre alt. Det er ikke om å gjøre for meg at alle gutter leker med dokker, eller at alle jenter spiller fotball, men at alle har muligheten til å leke med det de har lyst til. Ikke alle barn som er helt stereotypen på sitt kjønn, og det er fint å vise i litteraturen. Å spekulere i hvilken fil Kenneth kommer til å kjøre i når han blir voksen, er meningsløst for meg. Nå er han en liten gutt som både kan leke med dokker og være flink i fotball.
Så har jeg kommet fram til "Lei av rosa" av nederlandske Nathalie Hense. Denne boka er jeg i tvil om hva jeg mener om. Det er fint at den handler om ei jente som ikke liker rosa, men jeg synes alle de andre jentene blir veldig stereotype. De er bare opptatt av rosa og dokker og er pysete, mens hovedpersonen i boka klatrer i trær, kler seg i svart og digger hjortebiller. Til tross for dette så synes jeg den fungerer til å formidle at det er ok å ikke være helt som de andre.
Det irriterer meg ganske mye at alle andre jenter unntatt hovedpersonen er så fryktelig dollete og rosa, og gir et stereotypt bilde av jenter generelt. Samtidig gir boka signaler om at "det er ok å være annerledes", og det en en bra ting med den.
Barnehagene har ikke stort å velge mellom når de skal lese "homoeventyr". Kanskje kommer det flere bøker etterhvert. I mellomtida kan de lese "Familiemyldreboka". Der er enhver tenkelig familiekonstellasjon med.
Abonner på:
Innlegg (Atom)