Ei rotte ved navn Jan rir rundt og rundstjeler de andre dyrene. Ikke en matsmule får de beholde, selv mat han tror smaker vondt tar han med seg. Vil denne oppførselen straffe seg til slutt?
|
"Røverrotta" |
"Røverrotta" er skrevet av Julia Donaldson og tegnet av Axel Scheffler, som står bak boka om Gruffalo, ei bok som er oversatt til over 30 språk og som har vunnet mange priser.Ingenting jeg har lest av Donaldson kan fullstendig måle seg med "Gruffalo", men "Røverrotta" er ikks så aller verst.
Historiens moral kan minne om "Gruffalo": et lite dyr overlister et bøllete beist. Røverrotta Jan stjeler mat fra alle, tilogmed høy fra sin egen hest, men møter tilslutt sin over(m)and. Ei smart and lurer ham vekk fra skogen med løfter om kaker og sjokolade i ei hule i fjellet. I teksten er det en del gjentakelser man ikke skjønner før røverrotta blir lurt av ekkoet i denne hula. Jeg blir litt glad av slike detaljer.
Boka er skrevet på vers, og det fører til noen rare ord. Røverrotta Jan er for eksempel et "best" og ikke et "beist" for at det skal kunne rime på "fest". "Seig" er satt opp til å rime på "meg", så etter første gjennomlesning lærte jeg meg å uttale det "sei". Det er ikke lett å oversette dikt til barn, så alt i alt synes jeg jobben er helt greit gjort, tross små irritasjonmomenter. Jeg synes det er god driv i rytmen, og det er lett å lese boka høyt med innlevelse.
Illustrasjonene er gode, av søte dyr med uttrykksfulle ansikter og klare, gode farger.
"Røverrotta" passer både for barn i barnehagealderen, og for småskolebarn.