Bøkene om Barbapapa - nostalgi for folk født på 70-tallet.

Litt nostalgi må være lov: Da bøkene om Barbapapa dukket opp igjen for noen år siden måtte jeg bare kjøpe dem, på tross av at det eneste jeg kan huske å ha lest av Barba-litteratur er en tegneserie.

Det var noe så fasinerende med Barbaene. De kunne forandre form og bli alt mulig, som en gummibåt eller et telt. De var en sammensveiset gjeng som gjorde spennende ting sammen. Jeg kan ikke huske å ha lest noe annet enn en - sannsynligvis dårlig - tegneserie. Ei bok må jeg ha lest, for jeg husker ennå skuffelsen over ei Barbapapabok fra biblioteket som var blitt utslitt og kastet. (Eller kassert, som man sier når man jobber på bibliotek)

Den aller første boka om Barbapapa. Ja, ikke førsteutgaven, da ;-)

De bøkene kom ut på nytt fikk jeg endelig bakgrunnshistoria om Barbapapa. Han vokste nemlig opp - bokstavelig talt - i hagen til en gutt ved navn Albert. De to blir venner, men på grunn av plassproblemer må han flytte til en dyrehage. I dyrehagen oppdager han at han kan forandre form og fasong, og dermed må han flytte derfra også. Alt ser temmelig dystert ut for stakkars Barbapapa, helt til han redder mange mennesker fra en brann og en mann fra å bli spist av en sulten leopard. Han blir hyllet som en helt og får flytte tilbake til Alberts hage.

I de neste tre bøkene går det slag i slag: Barbapapa finner en Barbamama, blir pappa til  sju søte barbabarn. Sammen lager de det klassiske barbahuset - laget av leire og hvert rom er ei kule. De rekker også å redde dyra fra en forurenset jordklode.

Jeg vil si at bøkene om Barbapapa er preget av å være laget på 70-tallet. De kritiserer riving av gamle bygårder og bygging av leilighetsblokker - barbafamilien trives ikke særlig i trange blokkleiligheter - og forurensing av jordkloden. Ei bok - tar for seg barneoppdragelse: hvis bråkete barn får riktige utfordringer, så blir de flinke og gode elever. Denne boka kalles "Barbapapas skole", og selv om jeg kan være enig i budskapet, synes jeg ikke boka er noe særlig bra.

Det er absolutt forskjell i kvalitet på bøkene om Barbapapa. Jeg vil anbefale de fire første: "Barbapapa", "Barbapapas reise", "Barbapapas nye hus" og "Barbapapa redder dyra". De andre bøkene ville jeg styrt unna, med unntak av "Barbapapa på arbeid", men den handler mer om forskjellige gamle yrker, og ligner mer ei fagbok.

Tegningene har jeg fått fortalt ser franske ut. Bildene har nok detaljer til å være interessante, men ikke så mange at det blir overlesset. Noen ganger får vi se tverrsnitt av hvordan hus ser ut inni, og det synes jeg er veldig artig.


Jeg kunne skrevet mye mer, men siden dette er en barnebokblogg og ikke en roman av J.K.Rowling, så stanser jeg her. Bøkene om Barbapapa er verdt å ta en titt på, enten man har nostalgiske minner fra 70-tallet, eller man er født etter den tid.