Løveunge - veldig lettlest og ganske moro

Å skrive bøker for de som akkurat har knekket lesekoden tror jeg må være en utfordring. Ihvertfall har jeg ikke sett så veldig mange spennende historier blant de aller lettleste bøkene. Det har vært en del kleine illustrasjoner også. Men nå har det kommet en ny serie som heter Løveunge med der kjente barnebokforfattere har satt seg ned og laget historier som fungerer.

Foreløpig finnes det 15 av Løveunge-bøkene. Jeg har tatt med meg fire av disse bøkene hjem. Mest populær var Reidar Kjelsens "Æsj!" som handler om ei svært reinslig flue men med litt ekle frokostvaner. Jeg skal nå sitere fra de tre første sidene:
Side 1: "HEI FLUE!"
Side 2: "FLINK FLUE!"
Side 3: "FLUE DUSJER."
Her er det få ord, men vi blir allikevel kjent med flua gjennom dem og tegningene. Boka passer godt for barn som liker det litt groteske og sprø. Fra samme forfatter får vi også Leseunge-boka "Ku uten hode". Tittelen sier det meste.

Fire fine Løveunge-bøker.

Andre av bøkene har lengre setninger. De lengste setningene jeg har sett er i "Matboksen" av Pål H. Christiansen og Tiril Valeur (ill) der jeg fant to setninger på åtte bokstaver. Muligens det er litt langt, men så lenge barnet kan støtte seg til bildene og spørre en voksen så tror jeg det skal gå bra.

"Sykkelen" av Frederikke Nicolaisen og Johan Egerkrans(ill) og handler om Lisa som får ny sykkel, med alle viderverdigheter det fører med seg når pappa skal bygge sykkelen. Her synes jeg setningene er fine og passe korte. Historien er ikke den mest sprelske men temaet er absolutt aktuelt for en seksåring. Min eneste anmerkning er at Lisa burde hatt sykkelhjelm på.

I "Ida og ulven" av Camilla Kuhn overnatter Ida hos mormor og får ikke sove når hun hører en ulv midt på natta.

Hvor lettleste er disse bøkene? Barnet må nok kunne de fleste bokstavene for å lese dem. Jeg finner noen lange ord som "Barnehagen" og "Forsovet". Noen steder har forfatteren elegant unngått å måtte skrive "Støttehjul" ved hjelp av tegningene. Jeg er hverken lærer eller ekspert på kunsten å lære å lese, men jeg har sett en god del bøker som er langt fra så lettleste som forsida lover. De bøkene jeg har sett på virker gjennomtenkte i forhold til ordbruk og innhold.

Løveunge-bøkene har ulike aktuelle temaer som løse tenner, julenissen og svømming i svømmehallen. Jeg håper forlaget fortsetter å satse på denne serien. Nye lesere fortjener gode bøker.

De aller første lettlestbøkene - Helena Bross

Det alle barn gleder seg til når de skal begynne på skolen er å lære å lese. Men selv om man har lært seg alle bokstavene og kan sette dem sammen til ord, så er det de færreste som er klare for å lese "Ringenes Herre" med det første. Godt at det finnes gode bøker for de som ikke har lest så lenge.

To av Helena Bross sine mest lettleste bøker.

 Det skal sies at ikke alle lettleste bøker er like bra. Noen ganger kan man mistenke forfatteren for å se på det som lett-tjente penger. Det er nemlig ikke bare å lage ei bok med store bokstaver og kalle den for lettlest. Man må være omstendig med ordvalg, setningstype og så må tross begrensningene dette setter være ei god historie. Dette er en kunst som ikke alle behersker, men Helena Bross klarer det utmerket.

I Solgata-serien møter vi kameratene Aksel og Omar. De går i første klasse og opplever små og store ting i livet sitt. De finner en hundrelapp og må finne ut hva som er det rette å gjøre med den. De hjelper hverandre når en av dem tisser på seg, og de kler seg ut til Halloween sammen.

Solgatabøkene har blokkbokstaver, fine tegninger og lite tekst.