"Hele dagen lang" av Anna Fiske - Tegneserie? Billedbok? Lettlestbok?

Anna Fiske er kjent for tegneseriene sine og billedbøkene, blant annet bøkene om Palle Puddel og Hallo-myldrebøkene. "Hele dagen lang" er ei historie om Anna som gjemmer seg i et kirsebærtre en hel lang sommerdag.

 

 

Anna er på sommerferie med mor og far og to eldre søsken. Søsknene drar på båttur, og vil ikke ha med Anna, og da blir selvfølgelig Anna sur. Hun blir så sur at hun klatrer opp i kirsebærtreet i hagen og blir der - hele dagen.

Oppe i treet har Anna god oversikt over foreldrene uten at de vet hva hun holder på med, og hun begynner å fantasere om å bo i krisebærtreet for alltid. Men når kvelden kommer lukter det veldig godt fra kjøkkenet.

Dette er et veldig fint portrett av en sommerferie, og jeg blir litt nostalgisk av å lese den. Den er skrevet med blokkbokstaver og er fin å lese for nye lesere.

"Dyrenes skjønnhet" - ei billedbok om motepress

Motebladene er fulle av mer eller mindre gode råd om hvordan man blir vakker. Hva ville skjedd hvis dyrene i dyrehagen fikk tak i et slikt blad og fulgte disse rådene?

Kristin Roskifte er en av favorittene mine med alfabetbøkene "29 liv" og "28 rom og kjøkken", og nå har hun skrevet enda ei bok jeg liker veldig godt.

Elefanten i dyreparken finner et moteblad og leser til fortvilelse at rynker er noe man må kvitte seg med - "heldigvis" får elefanten også råd om å smøre ansiktet inn med dyre kremer.

Motebladet blir sendt videre, og flere av dyrene forstår at de må gjøre grep for å være vakre. Hva skal sebraen gjøre når han leser at striper på tvers er svært uheldig? Hva gjør slangen når hun innser at slangeskinn er umoderne? Og hva med flamingoen som lærer at det er på tide med en voksnere stil enn den rosa? Her må det drastiske grep til!

For voksne som leser dette er det lett å trekke paralleller til det virkelige livet, der man ofte gjør sitt beste for å passe inn: at vi kan bli like latterlige som dyrene blir i denne boka.

Boka passer for barn fra tre år og oppover -  jeg leser dem gjerne for barn i småskolealderen.

Jakob og Neikob - andre bok

Kari Stai si bok "Jakob og Neikob: Tjuven slår tilbake" er den andre boka om de to vennene der den ene sier "nei" mens den andre sier "ja".

For å snakke om andre bok, så må jeg nesten fortelle litt fra den første. I "Jakob og Neikob" er de to vennene frustrerte over hverandre. Jakob sier alltid "ja" til alt, slik at huset hans fylles opp av alskens skrot. Neikob sier alltid "nei", og derfor blir han aldri med på det som er gøy. Heldigvis lærer Jakob seg hvordan han skal få Neikob med seg. Han sier rett og slett: "Du sier vel ikke nei til en bolle/en tur med bilen?" Og dermed kan de to dra ut i verden der de opplever mange spennende  og skumle ting. Blant annet møter de en tyv som prøver å stjele bilen deres. Det er denne Tjuven som slår tilbake i bok nummer to.

Jakob og Neikob hører på radioen at en tyv har rømt fra fengselet og de bestemmer seg for å fange ham. Den bestemmelsen blir skjebnesvanger, for de finner Tjuven og Jakob, som fremdeles har ganske vanskelig for å si ordet "nei", blir utsatt for et identitstyveri. Tjuven lurer nemlig Jakob til å si ja til å bli malt i Tjuvens farger: gult og svart, og dermed blir Jakob arrestert av politiet. Nå er det opp til Neikob å redde vennen sin ut av fengselet.

Bøkene om Jakob og Neikob er like underholdene for voksne som for barn. Som i første bok så er ordspillet med Jakob og "ja" og Neikob og "nei" det som får ting til å skje. Jakob havner i fengsel fordi han alltid sier ja, tilogmed når Tjuven vil male ham gul. I andre bok lærer Neikob Jakob å si nei, i det minste til Tjuven, og og slik får Jakob til å sette noen grenser og ikke la seg utnytte.

Illustrasjonene er enkle og fine. Figurene ser ut som de er klippet ut. Fargene som er brukt er sterke, men ikke helt klare, slik at bildene virker litt gammeldagse, og nesten litt 70-tallsaktige - på en god måte.

Ei hullete bok.

"Hullet" av Øyvind Torseter handler om mann som flytter inn i en ny leilighet og oppdager et hull der. Det morsomme er at det er et ordentlig, ekte hull som går tvers igjennom boka. 

Det er noe smågenialt med denne boka: Det fysiske hullet står på et sted i boka, men når mannen går rundt i leiligheten sin så flytter hullet på seg i historia. Mannen blir selvfølgelig overrasket og litt engstelig når hullet ikke holder seg i ro og plustelig er i golvet eller døra. Slikt kan man ikke ha i hus og han må ta med seg hullet til eksperter, og dermed går ferden ut i byen for mannen og hullet.

Mannen bærer hullet oppi ei eske, men det fysiske hullet følger også med etterhvert som mannen beveger seg ut i verden. Det er fasinerende å følge med på hvor hullet dukker opp. Noen ganger er hullet i et nesebor, andre ganger er det et veiarbeidshull med sperringer rundt eller vi ser at det er i et bilhjul. Jeg tar meg selv i å lure på om det er flere hull, eller om det er dette ene hullet som rampete følger etter mannen på avstand.

Ved første øyekast ser boka kanskje ikke så spennende ut: grå med gul rygg og med ei enkel strektegning av en mann. Allikevel er det noe veldig tiltrekkende med hullet midt i bokpermen, og jeg blir hensatt til da jeg selv puttet fingrene i hullene i maten i "Den lille larven aldrimett".

"Hullet" er ei  morsom bok både for små og store, og man kan bruke god tid på hver side med å se på detaljene.

Påskekrim for barn: LasseMajas detektivbyrå

Også barn liker å lese krim, eller detektivfortellinger, som høres litt snillere ut. Og i anledning påska vil jeg trekke fram bøkene om LasseMajas detektivbyrå.

Lasse og Maja er venner og bor i Valleby. Valleby er tilsynelatende en liten og koselig svensk by, men la deg ikke lure. Her skjer det mange forbrytelser; Pokaler blir stjålet, hunder blir kidnappet og store gull-leveranser forsvinner. Heldigvis klarer Lasse og Maja å oppklare alle sakene.

Til nå har det kommet 20 bøker om dette radarparet, og det skulle ikke forundre meg om det kommer flere. De er skrevet av Martin Widmark som har mange bøker på samvittigheten, blant annet serien om monsteragenten Nelly Rapp.

"LasseMajas" er klassisk krim med et mysterie og flere mistenkte. Detektivene nøster opp saken og finner spor, og det er ikke alle bøkene jeg har skjønt hvem som er skurken før det ble avslørt.

Har barnet først lest ei av disse bøkene så er det fare for at det blir hekta og vil lese alle. For å skåne mors og fars lommebok kan en tur på biblioteket være å anbefale.

Her kan du lese mer om bøkene og se tegninger (sida er på svensk)

Hjemmebiblioteket: Småskolealderen (1-4 klasse) Del 1

Fra første klasse til fjerde klasse er det utrolig mye som skjer på lesefronten. Noen kan lese når de starter skolen, mens andre fremdeles bare leser tynne bøker i fjerde klasse. Det er viktig at barna blir oppmuntret til å lese, og til å lese det de selv har lyst til, siden lesing er viktig for å lykkes i alle fag på skolen - og siden det er morro.


Det skal godt gjøres å få noe morsomt ut av det når barna kanskje ennå ikke har lært alle bokstavene. Den første setninga jeg selv leste, var, om jeg husker rett "Ola las". Ei setning så god som noen, men ikke verdens mest spennende setning. Nå sier jeg ikke at ALT skal være spennende, men det hjelper jo. Og det er jo ingenting i veien med å ha det gøy  mens man lærer.

Det finnes noen tynne hefter som jeg personlig ikke synes er så heftige. Heldigvis har det kommet en ny superlettlest serie kalt "Løveunge"  som jeg har skrevet om før, og absolutt kan anbefale. Andre lettleste bøker er bøkene om Stians far av Jørn Jensen, der Stians far kløner det til, enten han står på ski, vasker bil eller mister hodet. Bøkene er i blokkbokstaver, og har mye slapstick-humor. Samme forfatter står forresten bak Fotballøve-bøkene om Kasper som er veldig populære. Kaper-bøkene handler om Kasper og hans fotballkarriere. Bøkene heter slikt som "Kasper scorer", "Kasper i mål" og "Kasper filmer".

Det finnes flere lettlestserier. De mest kjente er "Leseløve" og "Lesehesten". Dette er stort sett gode serier, selv om det fortsatt kan hende man sier "Hæ? Denne er da ikke lett å lese?" når man ser igjennom ei bok. Det virker som om forlagene har skjerpet seg, men vær klar over at ei bok som det står "Lettlest" på ikke nødvendigvis er lettlest. En annen lettlest serie er "Lesepirater". Bøkene har mange korte fortellinger og er oversatt. Jeg må innrømme jeg ikke er så fryktelig  begeistret, men barna ser ut til å like disse bøkene, så da har det ikke så mye å si hva jeg mener. Før vi forlater lettleste bøker må jeg nevne Helena Bross sine bøker, som dere kan lese mer om her.

En serie som mange barn liker er bøkene om LasseMajas detektivbyrå, som handler om vennene Lasse og Maja som løser små og store forbrytelser i byen Valleby. Det har etterhvert blitt mange av disse bøkene, 18 eller 19 var det sist jeg telte, og jeg blir ikke forbauset om det kommer flere.