Bøkene om babyen Nilsen

Babyen kaller de Nilsen, og Nilsen havner i situasjoner som er svært kjente for alle som har hatt gleden og jobben med  å ha en baby. Storesøken kommer  også til å kjenne igjen en del klassiske baby-situasjoner.

Nilsen er tegnet veldig søt og med runde babykinn, men i disse bøkene får vi se medaljens bakside: Nilsen legger seg for eksempel stille og rolig ned når bleia skal byttes - og det kan fort bli ei akutt bæsjekrise. Når det skal ryddes så er han litt vel hjelpsom og må settes i lekegrinda under høylydt protest.

De tre første bøkene om Nilsen (og om storesøster Dina)

 Bøkene tar for seg vanlige situasjoner i en liten babys liv, og en innvending mot dem kunne være at dette er sett fra de voksnes synspunkt. I "Nilsen og stellebordet" er det mange ting som voksne kan humre litt ekstra over, som hva Nilsen liker best å leke med: fjernkontroller og mobiltelefoner, og "bæsjekrise - grad tre".

Det som gjør at det allikevel fungerer for barn er at storesøster Dina er der og følger med på foreldrenes viderverdigheter med Nilsen. Hun observerer og kommer med innspill, og får med seg det meste, akkurat som eldre søsken gjør når de får et nytt søsken.

Stort sett tolker jeg det som om bøkene er sett fra Dinas synsvinkel, men i "Nilsen og Ne", der Nilsen sier sitt første ord. får vi vite hva Nilsen tenker, noe som gjør stemningen i den boka litt annerledes enn i de to andre jeg har lest. På mange måter liker jeg at det er Dina som er den eneste som observerer.

Anette Heiberg står for illustrasjonene. Tegningene er ikke nødvendigvis så veldig spennede, men de fanger uttrykkene i Nilsens babyansikt på en nydelig måte, og gjør meg varm om hjerte når jeg ser nærmere på dem. Jeg tror også at barn vil like desse tegningene som har detaljer men allikevel ikke er overlessede.

Det er utgitt fire bøker om Nilsen: "Nilsen og stellebordet", "Nilsen og lekegrinda", "Nilsen og Ne" og "Nilsen og vottene". Jeg har lest de tre første av disse bøkene (og jeg gjetter på at Nilsen ikke vil ha på vottene i bok nr. 4). Til neste år kommer "Nilsen og krokodille-mamma" og "Nilsen og krabbene".

Bøkene passer godt for barn som er eller skal bli storesøsken, og for barn som er ekstra opptatt av babyer.

Temalitteratur: hos tannlegen og på do

Å være barn og vokse opp er ikke bare spøk. Det er mye man skal gjennom. Noen får småsøsken, andre havner på legevakta, og til tannlegen må alle gå. Da kan det være kjekt å forberede seg med å lese litteratur om emnet.

Bøker som tar for seg temaer som legging, småsøsken, døden, skigåing og liknende, kaller jeg for "temalitteratur". De aller fleste bøker har et tema. Dette er slike bøker som foreldre kommer inn på biblioteket og spør etter når de vil ha barna til å gjøre noe, som å gå på do og legge seg greit, eller bearbeide noe, som et dødsfall. Det finnes enkeltstående bøker i denne sjangeren, men de fleste er i serier.

Et typisk eksempel på temabøker er Kari Grossmanns avsluttede bokserie om Lillesøster. Vi får være med Lillesøster når hun slutter med bleie og når hun skal  til tannlegen for første gang, første skitur og en tur til legevakta får vi også oppleve. Lillesøsterbøkene er mektig populære, og det blir spennende å se om Kari Grossmanns nye serie om gutten Malvin blir like etterspurt.

En annen serie er svenske Katerina Janouch sine bøker om Ingrid. Ingrid legger seg (med stor iver - mulig dette er ønsketenkning fra forfatterens side, eller et forsøk på science fiction), Ingrid bader og Ingrid blir syk. I denne serien er det også bøker som jeg ikke vil kalle "temalitteratur", som "Ingrid og pappa", som bare handler om å ha det fint sammen med pappaen sin.

Et godt eksempel på klassisk "temalitteratur" er Gunilla Woldes bøker om Emma og Thomas, feks "Emmas lillebror er syk" og "Thomas rydder".

Hvis man skal ha er bok om et spesielt tema kan det enkleste være å gå på biblioteket og spørre der. De har oversikten og kan skaffe det aller meste.

NB: "Temalitteratur" en definisjon jeg har "laga sjøl". Hva litteraturforskere kaller det, eller om det i det hele tatt har noen definisjon, har jeg vært sløv nok til ikke å undersøke.