Jakten på de geometriske formene

Britta Teckentrup har skrevet fire fine billedbøker om geometriske former. Hver bok tar for seg et geometrisk begrep: Sirkler, trekanter, firkanter og linjer.

Firkant-jakt og Trekant-jakt

I alle fire bøkene samler vi på figurer med samme fasong. I "Firkant-jakt" finner vi firkanter i vinduer, roboter og esker. I "Trekant-jakt" finner vi trekanter grantrær, en fugls nebb og tipi-telt. "Sirkel-jakt" viser oss sirkler i såpebobler, månen og trafikklys.

I "Linje-jakt" følger vi tråden fra et garnnøste, og ser på linjene i et fiskesnøre, hoppetau og kondensstripa til et fly.

Bøkene stiller spørsmål til leserne, som for eksempel hvem som titter ut av teltet og om leseren kan hoppe tau. Man kan selv stille flere spørsmål til bildene og prate om dem.

Sirkel-jakt og Linje-jakt

Bøkene har ingen historier, men de samme figurene dukker opp i alle fire bøker. En katt og en hund, og en gutt og ei jente, som sammen finner de geometriske figurene.

Bøkene passer for barn i barnehagealder.

Ny yndlingskrokodille: "Krokodille i treet"

Noen bøker liker man bare umiddelbart. Slik var det for meg med Ragnar Aalbus bok om ei rød krokodille som sitter fast i et tre.

I "Krokodille i treet" møter vi ei lita og rød krokodille som sitter høyt oppe i et tre. Den trodde den så en ulv, og rømte høyt opp i treet, og nå klarer den ikke å klatre ned igjen.



Verdens søteste lille krokodille sitter fast i et tre. Kommer den noensinne ned igjen?

Mens den sitter der, ensom, og lurer på når de andre krokodillene vil begynne å savne den, så svikter greina, og krokodilla må klatre enda høyere opp. Der lurer det andre farer, og det ser mørkt ut for den røde krokodilla.

Ragnar Aalbus illustrasjoner er alltid en fryd, men i denne boka liker jeg dem ekstra godt. Vi ser tydelig hvor ensom krokodilla føler seg, og hvor langt ned det er, og det føles som om vi må bli i treet sammen med krokodilla til evig tid.

Jeg tror mange kan kjenne seg igjen i hvordan det er å være i en stor eller liten situasjon der man ikke ser noen utvei der og da. Heldigvis kommer man seg som regel ned på beina til slutt. Kanskje er det håp for bokas hovedperson også. Eller?

"Krokodille i treet" passer for barn fra fire år og oppover, men jeg ville ikke nølt med å gi den til en første- eller en andreklassing også.

Katt kan!

"Katt kan om morgenen" og "Katt kan i parken" er to bøker om en liten katt som vil gjøre det meste selv. Dette er bøker som både foreldre og barn (og eldre søsken) kan kjenne seg igjen i.

  

 

Katt er mellom halvannet og to år med alle smårollingers mer og mindre sjarmerende egenskaper. Han griser med maten, jager ender og er høyt og lavt, og ikke minst så vil han "gjøre selv".

Dette er morsomme bøker som barna vil kjenne seg igjen i, og som foreldre kan nikke gjenkjennede til. Her får vi innblikk i Katts frihetstrang i hverdagen, både når han er ute og leker og når han får frokost.

Jeg håper det kommer flere bøker om Katt.

"Dyrenes skjønnhet" - ei billedbok om motepress

Motebladene er fulle av mer eller mindre gode råd om hvordan man blir vakker. Hva ville skjedd hvis dyrene i dyrehagen fikk tak i et slikt blad og fulgte disse rådene?

Kristin Roskifte er en av favorittene mine med alfabetbøkene "29 liv" og "28 rom og kjøkken", og nå har hun skrevet enda ei bok jeg liker veldig godt.

Elefanten i dyreparken finner et moteblad og leser til fortvilelse at rynker er noe man må kvitte seg med - "heldigvis" får elefanten også råd om å smøre ansiktet inn med dyre kremer.

Motebladet blir sendt videre, og flere av dyrene forstår at de må gjøre grep for å være vakre. Hva skal sebraen gjøre når han leser at striper på tvers er svært uheldig? Hva gjør slangen når hun innser at slangeskinn er umoderne? Og hva med flamingoen som lærer at det er på tide med en voksnere stil enn den rosa? Her må det drastiske grep til!

For voksne som leser dette er det lett å trekke paralleller til det virkelige livet, der man ofte gjør sitt beste for å passe inn: at vi kan bli like latterlige som dyrene blir i denne boka.

Boka passer for barn fra tre år og oppover -  jeg leser dem gjerne for barn i småskolealderen.

Unni og Gunni: to pingvinger som har begrep

Fra forfatteren av Henrik And, Anna R. Folkestad, kommer bøkene om pingvinene Unni og Gunni. Dette er småbøker som tar for seg begreper som farger og retninger.

Jeg begynner med "Unni og Gunni malar". Unni og Gunni vil gjerne male igloen sin, men har bare rød, blå og gul maling. Heldigvis finner de ut at de kan blande malingen, slik at igloen blir svært så fargerik. Denne boka kan brukes til å snakke om farger og enkel fargelære i barnehager.

I "Unni og Gunni reiser" handler det om retninger og preposisjoner. De to pingvinene bestemmer seg for å dra ut på ei reise og farkosten er et grønnstripete flygende teppe. På dette teppet drar de framover og bakover, rundt og rundt og gjennom en fugleflokk. Igjen: ei svært takknemlig bok å bruke når man skal jobbe med slike temaer i barnehagen.

Dette er veldig fine bøker. Pingvinene har uttrykksfulle ansikter, og det er masse morsomme deltaljer i tegningene. Unni og Gunni har blant annet laget engler i snøen. Jeg synes også at det er morsomt at de koser seg med iskrem og "drinker" når de befinner seg på et snøfylt sted som jeg går ut fra er Antarktis.

Bøkene tar for seg ulike begreper, som før nevnt perfekte til barnehagebruk. Det er allikevel ikke overtydelig at det er begrepslitteratur. Bøkene kunne hett "Unni og Gunni og fargane" og "Opp og ned med og gjennom med Unni og Gunni" og gått rett på fargeblanding og turen med teppet. I stedet tar forfatteren seg god tid lar oss bli kjent med pingvinene før selve "begrepsøvelsene" finner sted. Dette liker jeg godt.

Det skal komme ei tredje bok om Unni og Gunni i 2013, og jeg lurer fælt på hva slags begreper de tar for seg mens "Unni og Gunni gjer det fint"

Bøkene passer for barn i barnehagealderen.

Jakob og Neikob - andre bok

Kari Stai si bok "Jakob og Neikob: Tjuven slår tilbake" er den andre boka om de to vennene der den ene sier "nei" mens den andre sier "ja".

For å snakke om andre bok, så må jeg nesten fortelle litt fra den første. I "Jakob og Neikob" er de to vennene frustrerte over hverandre. Jakob sier alltid "ja" til alt, slik at huset hans fylles opp av alskens skrot. Neikob sier alltid "nei", og derfor blir han aldri med på det som er gøy. Heldigvis lærer Jakob seg hvordan han skal få Neikob med seg. Han sier rett og slett: "Du sier vel ikke nei til en bolle/en tur med bilen?" Og dermed kan de to dra ut i verden der de opplever mange spennende  og skumle ting. Blant annet møter de en tyv som prøver å stjele bilen deres. Det er denne Tjuven som slår tilbake i bok nummer to.

Jakob og Neikob hører på radioen at en tyv har rømt fra fengselet og de bestemmer seg for å fange ham. Den bestemmelsen blir skjebnesvanger, for de finner Tjuven og Jakob, som fremdeles har ganske vanskelig for å si ordet "nei", blir utsatt for et identitstyveri. Tjuven lurer nemlig Jakob til å si ja til å bli malt i Tjuvens farger: gult og svart, og dermed blir Jakob arrestert av politiet. Nå er det opp til Neikob å redde vennen sin ut av fengselet.

Bøkene om Jakob og Neikob er like underholdene for voksne som for barn. Som i første bok så er ordspillet med Jakob og "ja" og Neikob og "nei" det som får ting til å skje. Jakob havner i fengsel fordi han alltid sier ja, tilogmed når Tjuven vil male ham gul. I andre bok lærer Neikob Jakob å si nei, i det minste til Tjuven, og og slik får Jakob til å sette noen grenser og ikke la seg utnytte.

Illustrasjonene er enkle og fine. Figurene ser ut som de er klippet ut. Fargene som er brukt er sterke, men ikke helt klare, slik at bildene virker litt gammeldagse, og nesten litt 70-tallsaktige - på en god måte.

Ei hullete bok.

"Hullet" av Øyvind Torseter handler om mann som flytter inn i en ny leilighet og oppdager et hull der. Det morsomme er at det er et ordentlig, ekte hull som går tvers igjennom boka. 

Det er noe smågenialt med denne boka: Det fysiske hullet står på et sted i boka, men når mannen går rundt i leiligheten sin så flytter hullet på seg i historia. Mannen blir selvfølgelig overrasket og litt engstelig når hullet ikke holder seg i ro og plustelig er i golvet eller døra. Slikt kan man ikke ha i hus og han må ta med seg hullet til eksperter, og dermed går ferden ut i byen for mannen og hullet.

Mannen bærer hullet oppi ei eske, men det fysiske hullet følger også med etterhvert som mannen beveger seg ut i verden. Det er fasinerende å følge med på hvor hullet dukker opp. Noen ganger er hullet i et nesebor, andre ganger er det et veiarbeidshull med sperringer rundt eller vi ser at det er i et bilhjul. Jeg tar meg selv i å lure på om det er flere hull, eller om det er dette ene hullet som rampete følger etter mannen på avstand.

Ved første øyekast ser boka kanskje ikke så spennende ut: grå med gul rygg og med ei enkel strektegning av en mann. Allikevel er det noe veldig tiltrekkende med hullet midt i bokpermen, og jeg blir hensatt til da jeg selv puttet fingrene i hullene i maten i "Den lille larven aldrimett".

"Hullet" er ei  morsom bok både for små og store, og man kan bruke god tid på hver side med å se på detaljene.

"Vampyrlus!" - trekantdrama i sandkassa

Nei, Selma Lønning Aarø har ikke slengt seg på vampyr-trenden og skrevet ei billedbok om blodsugere. Hun har derimot skrevet ei veldig god bok om den sjalusien som kan oppstå når bestevennen din vil være venner med den  nye jenta.

Sjalusien herjer  Mimmis indre i "Vampyrlus"

Mimmi og Mattis er bestevenner, men når Astrid med de lange lyse lokkene flytter til huset deres blir det trøbbel. Mattis vil gjerne ha Astrid med i leken, men Mimmi vil ikke dele bestevennen sin med noen. Når Mimmi får høre at man må klippe av alt håret hvis man får lus kommer hun opp med en lumsk plan for å bli kvitt konkurrenten sin.

Ingen klarer å komme seg gjennom livet uten å kjenne litt på sjalusien. For Mimmi er det muligens første gang og hun reagerer instinktivt. Det er tydelig at kameraten Mattis er fasinert av Astrid. Muligens har han er liten hårfetisj også, for han har veldig lyst til å ta på og lukte på håret hennes.

Noen bøker liker jeg med ei gang jeg leser dem, og dette er ei slik bok. Hvorfor? Jeg må innrømme at jeg sympatiserer litt med Mimmi som gjør alt hun kan for at Astrid skal få lus slik at alt håret hennes må klippes av. Jeg liker også godt bøker med barn som er slemme på en morsom måte.

Det er Tiril Valeur som har laget tegningene i boka, og jeg synes hun godt får fram Mimmis følelser og første gang vi ser Astrid ser hun ut som ei skikkelig overlegen blod prinsesse-jente. Heldigvis viser det seg å ikke stemme, og det går bra til slutt.

"Hva liker Muskatt?"

Muskatt er en søt liten kattunge som liker en rekke ting, som å tisse i pappas tøfler og å gå på jakt etter undulaten Pelle.

Henriette Nilsens "Hva liker Muskatt?" er ei bok som øyeblikkelig ble en av mine favoritter og som har fortsatt å være det siden. Mye av grunnen til det er at den er så enkel samtidig som den viser så tydelig katters natur.

Teksten er enkel og gjentakende. Først får vi vite en ting Muskatt liker, som at hun liker å leke med mammas strikketøy. Så får vi vite en ting som noen ikke liker, som at mamma ikke er like begeistret for denne moroa med garn. Dette gir en fin rytme i teksten, og gjør at det er lett å følge med på. Henriette Nilsen har fått med seg de viktigste tingene i en ung katt liv, og enhver katteelsker vil nikke gjenkjennende og elske denne boka.

Illustrasjonene har ingen unødvendige detaljer. Når Muskatt får besøk av tante, ser vi bare tantes føtter og Muskatt som  smyger seg mot dem. Når Muskatt jakter på undulaten ser vi fugleburet og ørene og halen til Muskatt. Det eneste litt "dillete" er det  diskrete mønsteret på tapeten, som gir bildene litt ekstra liv. Muskatt er vakkert portrettert, og det er tydelig at Henriette Nilsen har kjennskap til katter og katters natur.

Hjemmebiblioteket: 3-5 år

Etterhvert kan man bli litt lei av pekebøker og småbøker. Da er det fint at barnet blir større og er klar for litt mer avanserte bøker. Men ennå vil det nok gjerne lese Ludde, Hvem er-bøkene og "Den lille larven Aldrimett".

Barn i denne aldersgruppa vil ofte kjenne seg igjen i bøkene om Lillesøster av Kari Grossmann. Lillesøster er ei jente på ca 4 år med egne og sterke meninger. Hun har en Storebror og ei Storesøster og er selv ei typisk morsom og vrien lillesøster. Bøkene om Lillesøster er det jeg kaller Temalitteratur, der hver bok tar for seg ulike aktuelle temaer, som det å gå på do ("Lillesøster skal tisse"), gå på ski ("Lillesøster går på skitur") og å gå alldeles i vranglås ("Lillesøster spiser frokost" - og det går ikke stille for seg!) Her er det masse å kjenne seg igjen i for små vriompeiser, og hvis man skal ta opp et tema, finner man det ofte i ei Lillesøster-bok.

Det blir ikke skrevet flere Lillesøster-bøker, men i stedet har Kari Grossmann begynt på en ny bokserie om en gutt som heter Malvin. Malvins foreldre bor ikke sammen, men det blir ikke gjort noe stort poeng ut av det.

De tre bøkene om Johannes Jensen er fine å bruke i denne aldersgruppa. Johannes Jensen er ei krokodille som noen ganger tviler litt på seg selv, men som har god støtte i sin kamerat Doktor Fjeld. Doktor Fjeld ordner opp når Johannes Jensen vil bli kjent med damer og når han tviler på sine evner som far. Her er det mye moro både for små og store!

Det lille spøkelset Laban er ikke nye bøker. Den første Laban-boka av Lasse og Inger Sandbert kom ut i Sverige i 1965. For noen år siden kom noen av dem ut på nytt, og de fungerer fremdeles.


Tor Åge Bringsværd er en produktiv forfatter. Mange kjenner bøkene om vennene Karsten og Petra. Dette er temabøker som tar for seg blant annet å feire Lucia, å gå på teater og å lære seg å sykle. Serien om Karsten og Petra er avsluttet. Bringsværd har begynt på en ny bokserie om Tambar, som er et troll i en trollfamilie som lever skjult blant menneskene. I disse bøkene møter vi tilogmed Seljordsormen.

Hvis du har forslag til andre bøker for tre- til femåringer, så skriv det gjerne i en kommentar!

"Røverrotta"

Ei rotte ved navn Jan rir rundt og rundstjeler de andre dyrene. Ikke en matsmule får de beholde, selv mat han tror smaker vondt tar han med seg. Vil denne oppførselen straffe seg til slutt?

"Røverrotta"

"Røverrotta" er skrevet av Julia Donaldson og tegnet av Axel Scheffler, som står bak boka om Gruffalo, ei bok som er oversatt til over 30 språk og som har vunnet mange priser.Ingenting jeg har lest av Donaldson kan fullstendig måle seg med "Gruffalo", men "Røverrotta" er ikks så aller verst.

Historiens moral kan minne om "Gruffalo": et lite dyr overlister et bøllete beist. Røverrotta Jan stjeler mat fra alle, tilogmed høy fra sin egen hest,  men møter tilslutt sin over(m)and. Ei smart and lurer ham vekk fra skogen med løfter om kaker og sjokolade i ei hule i fjellet. I teksten er det en del gjentakelser man ikke skjønner før røverrotta blir lurt av ekkoet i denne hula. Jeg blir litt glad av slike detaljer.

Boka er skrevet på vers, og det fører til noen rare ord. Røverrotta Jan er for eksempel et "best" og ikke et "beist" for at det skal kunne rime på "fest". "Seig" er satt opp til å rime på "meg", så etter første gjennomlesning lærte jeg meg å uttale det "sei". Det er ikke lett å oversette dikt til barn, så alt i alt synes jeg jobben er helt greit gjort, tross små irritasjonmomenter. Jeg synes det er god driv i rytmen, og det er lett å lese boka høyt med innlevelse.

Illustrasjonene er gode, av søte dyr med uttrykksfulle ansikter og klare, gode farger.

"Røverrotta" passer både for barn i barnehagealderen, og for småskolebarn.

"Forelska" - et filosofisk blikk på kjærlighet.

Olav likte godt å plage jentene, og spesielt Simone. Simones mamma sa han kanskje gjorde det fordi han var litt forelska i Simone. Men Simone vet ikke hva det er å være forelsket, og sammen med vennene sine prøver de å finne ut av det med de kunnskapene hvert enkelt barn har.

"Forelska"

Jonas, for eksempel har hørt at forelska er å falle plask pladask ned på noen. Synne har hørt at forelska er noe med flammer. Store-Thomas mener at forelska er kjempeviktig, det er jo for tantene! Eller blir man kvalm, slapp og sjuk av å være forelska?

Her er det masse fint og underfundig både for store og små lesere. Barna i boka har alle fått med seg interessante detaljer rundt temaet, og det kan være et fint utgangspunkt for samtale hvis barnet er interessert i kjærlighet og kjæresteri.

Om tegningene kan jeg ikke si annet enn at de er vakre og de passer godt til teksten. Fargene går mye i rødt og rosa, som seg hør og bør med dette temaet, men det blir aldri sukkersøtt, heller tøft på en pen måte.

På de aller fleste måter er dette ei flott bok. Jeg har bare en invending mot den: Boka slutter som den begynner med at Olav plager Simone og hun tenker at egentlig vet de andre barna ingenting om det å være forelska. Slik blir det stående uimotsagt at når gutter plager jenter så er det fordi at de er forelska i dem - og underforstått er det da "greitt" at guttene drar litt i fletter og hetter - og det er et budskap jeg ikke ønsker å formidle hverken til egne eller andres barn. Jeg vil derfor anbefale en liten politisk korrekt "moralpreken" om hva som er greit og ikke.

"Dyrenes karneval" - ei bok som kunne vært kjedelig

Det er karneval hos dyrene og de kler seg ut som... hverandre.

Boka begynner med ei løve som leser en plakat om at det skal være karneval og at alle dyrene må kle seg ut. Løva tenker seg litt om, og så kler den seg ut som en elefant. Elefanten kler seg ut som ei papegøye. Papegøya kler seg ut som ei skilpadde - og gjett hvem som kler seg ut etter det!

Dette kunne ha vært ganske monotont og kjedelig - særlig for den voksne som skal lese høyt fra boka - hadde det ikke vært for de fine tegningene og morsomme deltajer, som at det gretne neshornet kler seg ut som en søt kylling.

 Det kommer  noen brudd i teksten, og dette gjør boka mindre monoton. Når stinkdyret kler seg ut som en vakker valmue, så kler ikke valmuen seg ut, for blomster kler seg ikke ut. Høna forstår ingenting, så hun kler seg ikke ut, og når Rødhette kler seg ut som sjokoladekake så får bamsefar veldig lyst på kake.

"Dyrenes karneval" kunne vært kjedelilg og stillestående, men den er fin, morsom og underholdene.

Bøkene om babyen Nilsen

Babyen kaller de Nilsen, og Nilsen havner i situasjoner som er svært kjente for alle som har hatt gleden og jobben med  å ha en baby. Storesøken kommer  også til å kjenne igjen en del klassiske baby-situasjoner.

Nilsen er tegnet veldig søt og med runde babykinn, men i disse bøkene får vi se medaljens bakside: Nilsen legger seg for eksempel stille og rolig ned når bleia skal byttes - og det kan fort bli ei akutt bæsjekrise. Når det skal ryddes så er han litt vel hjelpsom og må settes i lekegrinda under høylydt protest.

De tre første bøkene om Nilsen (og om storesøster Dina)

 Bøkene tar for seg vanlige situasjoner i en liten babys liv, og en innvending mot dem kunne være at dette er sett fra de voksnes synspunkt. I "Nilsen og stellebordet" er det mange ting som voksne kan humre litt ekstra over, som hva Nilsen liker best å leke med: fjernkontroller og mobiltelefoner, og "bæsjekrise - grad tre".

Det som gjør at det allikevel fungerer for barn er at storesøster Dina er der og følger med på foreldrenes viderverdigheter med Nilsen. Hun observerer og kommer med innspill, og får med seg det meste, akkurat som eldre søsken gjør når de får et nytt søsken.

Stort sett tolker jeg det som om bøkene er sett fra Dinas synsvinkel, men i "Nilsen og Ne", der Nilsen sier sitt første ord. får vi vite hva Nilsen tenker, noe som gjør stemningen i den boka litt annerledes enn i de to andre jeg har lest. På mange måter liker jeg at det er Dina som er den eneste som observerer.

Anette Heiberg står for illustrasjonene. Tegningene er ikke nødvendigvis så veldig spennede, men de fanger uttrykkene i Nilsens babyansikt på en nydelig måte, og gjør meg varm om hjerte når jeg ser nærmere på dem. Jeg tror også at barn vil like desse tegningene som har detaljer men allikevel ikke er overlessede.

Det er utgitt fire bøker om Nilsen: "Nilsen og stellebordet", "Nilsen og lekegrinda", "Nilsen og Ne" og "Nilsen og vottene". Jeg har lest de tre første av disse bøkene (og jeg gjetter på at Nilsen ikke vil ha på vottene i bok nr. 4). Til neste år kommer "Nilsen og krokodille-mamma" og "Nilsen og krabbene".

Bøkene passer godt for barn som er eller skal bli storesøsken, og for barn som er ekstra opptatt av babyer.

Lars er Lars, og han danser!

Svein Nyhus har laget to bøker (jeg håper det blir flere) om skøyergutten Lars som liker å danse og å gjemme seg. Det tok meg ikke lang tid å bli begeistret for dem.

Lars er en glad gutt i stripete pysjamas. Som unger flest så er han skikkelig leken. Når han gjemmer seg under teppet og lar en og en kroppsdel komme til syne, så er det noe så veldig kjent med det. Akkurat slik har jeg sett mange barn oppføre seg, og det er noe veldig fint å se det beskrevet så presist i "Lars er Lars". Gjenkjennelsen blir stor både for barn og voksne.

To bøker om Lars

Mens "Lars er Lars" beskriver en hverdagslig hendelse med en leken gutt som gjemmer seg, så gi "Lars danser" oss innsyn i et barns fantasiverden når det leker. Det begynner ganske enkelt med at Lars danser slik at faren hans må flytte seg, men det forsetter med at han danser eplene av epletreet. Han danser slik at revene og bjørnene rømmer fjellet. Til slutt har han danset seg helt opp på månen. Det ender som det ofte gjør med voldsom fysisk utfoldelse: Med knall og fall. Men lilletåa til Lars vil danse mer, og dermed glemmer han at han har slått seg.

Jeg liker begge bøkene veldig god, men favoritten er nok "Lars er Lars", fordi jeg som voksen så godt kjenner igjen det lille, lekne barnet.

Bøkene passer både for toåringer og femåringer. Den vil også kunne brukes til å lese selv for barn som har knekt lesekoden.

"Henrik And" ei helt vanlig og veldig annerledes and.

Hvem har vel ikke drømt seg bort om å være annerledes og spesiell? Det gjør også anda Henrik.

Henrik And - ei and med ambisjoner om å være annerledes.

Men samme hva slags dyr Henrik tenker det hadde vært stas å være, så finner han også noen ulemper ved det. En katt, for eksempel, må spise rotter og mus, og en mark lever i mørket og blir spist av andre dyr. Å nei, det vil han IKKE! Til slutt kommer han fram til at det ikke er så aller verst å være and, slik som han er.

Denne boka er morsom. På tegningene ser vi forskjellige utgaver av Henrik. Enten han er hund, flaggermus eller sjiraff og hodeformen endrer seg litt, så får han beholde nebbet. Jeg liker godt de sterke, klare fargene som er brukt: Lilla, mørkegrønt og orange, m.fl. Selve boka er også mørk lilla utenpå med Henriks hode sentralt plassert. Det er noe ubeskjedent med hele boka som jeg liker veldig godt!

Teksten gjentar seg, men ikke til det kjedsommelige. Når vi skjønner hvordan boka er bygd opp, så blir det morsomt å se hvilket dyr Henrik And vurderer å være på neste side. Barna liker godt denne blandingen av forutsigbarhet og overraskelse, og det gjør jeg også.

Det er ikke prøvd ut(av meg), men jeg kan tenke meg at "Henrik And" kan passe for en liten høytlesningsstund for flere barn, feks i barnehage.

Det virker forresten ganske gøy å være and, kanskje det kunne være noe å satse på? Nei, forresten, det vil jeg IKKE! Jeg vil være meg selv!

Johannes Jensen - ei krokodille man alltid kan vende tilbake til

Jeg har ei yndligskrokodille. Den heter Jensen, Johannes Jensen.

Bøkene om Johannes Jensen er ikke nye. Den første, Johannes Jensen føler seg annerledes, kom ut i 2003, og vakte øyeblikkelig begeistring hos meg og mine kollegaer. Det var noe med den mangetannede, lettere deprimerte Jensen som gjorde oss så glade. Hva var det som apellerte til oss? Var det tversoversløyfa hans? Var det at han jobbet på ligningskontoret? Eller var det det faktum at alle føler seg annerledes innimellom.

Johannes Jensen har en venn som heter Doktor Fjeld. Doktor Fjeld er en elefant og første gang de møtes har Johannes Jensen ramlet fordi han har snørt inn halen sin og følgelig fått dårlig balanse. Doktor Fjeld lærer  ham å akseptere seg selv som den han er.

I "Johannes Jensen og kjærligheten" oppdager Johannes Jensen krokodilla Frida, og blir straks begeistret. Men å bli kjent med henne er vanskelig for ei sjenert krokodille. Dermed trenger han litt hjelp av Doktor Fjeld, som oppmuntrer ham til tangokurs slik at han kan bli kjent med Frida. Noe som på naturlig vis fører til...

...bok nr 3: "Johannes Jensen opplever et mirakel". Når man leker på loftet, i stua, i hagen og på soverommet kan det være at det skjer et mirakel. Frida begynner å bli veldig hemmelighetsfull, og når Johannes Jensen spør henne om hva som er i magen hennes sier hun at det er en baby og at han kan få være faren. Dette fører til store bekymringer, siden Johannes Jensen ikke kan synge, noe han mener en far bør kunne gjøre for barnet sitt. Heldigvis dukker hjelpen opp i form av Doktor Fjeld og brannvesenets kor.

Det går ikke an å snakke om Johannes Jensen uten å nevne de fantastiske tegningene som Torill Kove har laget. De er fulle av fine detaljer uten at det blir rotete. De som er kjent i Oslo vil kunne kjenne igjen Frognerparken, Ullevål sykehus osv.


Bøkene er skrevet av Henrik Hovland.


"Johannes Jensen føler seg annerledes" (2003)
"Johannes Jensen og kjærligheten" (2005)
"Johannes Jensen opplever et mirakel" (2009)

"Jenta som ikke kunne slutte å gråte" - ei bok om ung sorg

"Det var en gang en jente som ikke kunne slutte å gråte." Slik begynner denne fine boka om barn og sorg.

Jenta gråter virkelig en hel masse; sokkene blir våte og potteplantene drukner. Ute pøsregner det ned på klagende kyr og vemodige sauer. Det er virkelig dystert og mens jeg leser tenker jeg at jenta kommer til å gråte seg helt fram til siste side og ut av boka.

Illustrasjonene er fine, og passer godt til teksten. Særlig liker jeg sekvensen der hun fryser fast i tårene sine om vinteren. Våren kommer og snøen smelter. Man tror at hun skal slutte å gråte, men hun fortsetter mens hun seiler avsted på smeltevannet samtidig med at tårene renner nedover kinnene. Jeg virkelig føler det i magen og hjertet mitt hvor stor sorgen hennes er, selv om jeg ikke vet hva hun er lei seg for.

"Jenta som ikke kunne slutte å gråte" tar barns følelser på alvor. Budskapet i boka er at det er lov å være lei seg, og det er lov å være lei seg ei lang stund, men at det finnes håp. Den kan passe både til barn som har opplevd en sorg, barn som har venner som sørger og til barn som bare er litt lei seg avogtil.

Alvin Pang

Alvin Pang bor - i følge en sang på lydboka - på en nedlagt brannstasjon sammen med mor, stefaren Freddy og lillesøster Elvira. Bøkene er skrevet av Endre Lund Eriksen, en flink fyr med mange jern i ilden.

Jeg synes bøkene om Alvin Pang er veldig fine. Dette til tross for at jeg syntes hodet hans var litt underlig til å begynne med: Det er veldig stort og elipseformet (liggende), og man venner seg til det. Dessuten så er tegningene ikke så aller verst. Særlig liker jeg hvordan tegner Olve Askim har tolket lillesøsteren Elvira.

Til nå har det kommet ut tre bøker om Alvin Pang: "Alvin Pang og verdens beste bursdag", "Alvin Pang og en søster for mye" og "Alvin Pang og hva foreldre gjør når du sover". Her er det mye som barn kan kjenne seg igjen i.

I "Alvin Pang og verdens beste bursdag" gleder Alvin seg vanvittig til bursdagen sin og festen. Han har planlagt alt på forhånd. Ikke overraskende klarer ikke virkeligheten å leve opp til forventningene. Alvin får ikke bare kule gaver, det blir regnvær og lillesøster blir nødt til å være med. Det hele ender med at Alvin sender alle hjem, men heldigvis får bursdagen en fin slutt når pappa kommer på besøk. Bursdag er et elsket tema blant mange barn. Selv fikk jeg flashback til en av mine egne bursdager, selv om det ikke gikk like vilt for seg.

Alle barn som har småsøsken er til tider ganske lei av dem. I "Alvin Pang og verdens beste bursdag" prøver Alvin å kvitte seg med sin søster Elvira på ulike måter; selge henne til et kjærestepar, bytte henne inn mot en sykkel og til slutt rett og slett sette henne på taket og la kråka ta henne. Prosessen med å kvitte seg med Elvira er underholdende for liten og stor, og det kan hende Alvin finner ut at å ha ei søster har noen fordeler også.

Den av bøkene jeg liker minst er "Alvin Pang og hva foreldre gjør når du sover", selv om jeg tror dette kan bli en favoritt hos barna. Alvin og vennene fabulerer om hva foreldre gjør når barna har lagt seg, og etter litt spionering på mor og stefar Freddy, så kommer Alvin fram til at de er hemmelige superhelter. En nydelig detalj i tegningene er at det blir brukt tegneseriestil når Alvin fantaserer om at de voksne kler seg i kapper og kan fly om natta. Men jeg synes ikke denne boka fungerer like bra som de to andre, muligens fordi det ikke er så lenge siden sist jeg leste ei bok om samme tema.

De to første bøkene har kommet i lydbok med mange fine sanger, og en morsom detalj, blir lest på dialekt. Det finnes også en "Alvin Pang"-app for de som vil utforske bøkene på I-Pad.

To bøker om lille Lena

Lille Lena er en søt liten gris som liker å leke at hun har forskjellige yrker.

To bøker om Lille Lena

I "Lille Lena er frisør" finner Lena ut at hun vil leke frisør med kameraten Svenne. Svenne har langt hår fordi han ikke tør å gå til frisøren, men å leke-klippe seg hos Lena tør han. Men Lena blir nok litt ivrig og får klippet noe av håret hans på ordentlig. En morsom detalj er at Lena selv har veldig tynt hår mens Svenne har langt, tjukt hår.

I "Lille Lena leker doktor utkommanderer hun lillebror til å være sykepleier når tøykatten hennes har forstuet poten sin. Ekstra stas blir det når lillebror også blir dårlig slik at Lena får en ordentlig, levende pasient. Ja, ihvertfall er det stas til lillebror kaster opp. Heldigvis roper lillebror på mamma!

Jeg liker tegningene, særlig oversiktsbildene over hva som finnes i Lenas doktorkoffert og over de de trenger til å leke frisør. Det er ganske lite tekst og bøkene vil kunne brukes for barn som akkurat har lært seg å lese små bokstaver selv. Som høytlesningsbok ville jeg ha brukt dem fra to år og oppover.