Alvin Pang bor - i følge en sang på lydboka - på en nedlagt brannstasjon sammen med mor, stefaren Freddy og lillesøster Elvira. Bøkene er skrevet av Endre Lund Eriksen, en flink fyr med mange jern i ilden.
Jeg synes bøkene om Alvin Pang er veldig fine. Dette til tross for at jeg syntes hodet hans var litt underlig til å begynne med: Det er veldig stort og elipseformet (liggende), og man venner seg til det. Dessuten så er tegningene ikke så aller verst. Særlig liker jeg hvordan tegner Olve Askim har tolket lillesøsteren Elvira.
Til nå har det kommet ut tre bøker om Alvin Pang: "Alvin Pang og verdens beste bursdag", "Alvin Pang og en søster for mye" og "Alvin Pang og hva foreldre gjør når du sover". Her er det mye som barn kan kjenne seg igjen i.
I "Alvin Pang og verdens beste bursdag" gleder Alvin seg vanvittig til bursdagen sin og festen. Han har planlagt alt på forhånd. Ikke overraskende klarer ikke virkeligheten å leve opp til forventningene. Alvin får ikke bare kule gaver, det blir regnvær og lillesøster blir nødt til å være med. Det hele ender med at Alvin sender alle hjem, men heldigvis får bursdagen en fin slutt når pappa kommer på besøk. Bursdag er et elsket tema blant mange barn. Selv fikk jeg flashback til en av mine egne bursdager, selv om det ikke gikk like vilt for seg.
Alle barn som har småsøsken er til tider ganske lei av dem. I "Alvin Pang og verdens beste bursdag" prøver Alvin å kvitte seg med sin søster Elvira på ulike måter; selge henne til et kjærestepar, bytte henne inn mot en sykkel og til slutt rett og slett sette henne på taket og la kråka ta henne. Prosessen med å kvitte seg med Elvira er underholdende for liten og stor, og det kan hende Alvin finner ut at å ha ei søster har noen fordeler også.
Den av bøkene jeg liker minst er "Alvin Pang og hva foreldre gjør når du sover", selv om jeg tror dette kan bli en favoritt hos barna. Alvin og vennene fabulerer om hva foreldre gjør når barna har lagt seg, og etter litt spionering på mor og stefar Freddy, så kommer Alvin fram til at de er hemmelige superhelter. En nydelig detalj i tegningene er at det blir brukt tegneseriestil når Alvin fantaserer om at de voksne kler seg i kapper og kan fly om natta. Men jeg synes ikke denne boka fungerer like bra som de to andre, muligens fordi det ikke er så lenge siden sist jeg leste ei bok om samme tema.
De to første bøkene har kommet i lydbok med mange fine sanger, og en morsom detalj, blir lest på dialekt. Det finnes også en "Alvin Pang"-app for de som vil utforske bøkene på I-Pad.
tirsdag 18. oktober 2011
søndag 9. oktober 2011
To bøker om lille Lena
Lille Lena er en søt liten gris som liker å leke at hun har forskjellige yrker.
I "Lille Lena er frisør" finner Lena ut at hun vil leke frisør med kameraten Svenne. Svenne har langt hår fordi han ikke tør å gå til frisøren, men å leke-klippe seg hos Lena tør han. Men Lena blir nok litt ivrig og får klippet noe av håret hans på ordentlig. En morsom detalj er at Lena selv har veldig tynt hår mens Svenne har langt, tjukt hår.
I "Lille Lena leker doktor utkommanderer hun lillebror til å være sykepleier når tøykatten hennes har forstuet poten sin. Ekstra stas blir det når lillebror også blir dårlig slik at Lena får en ordentlig, levende pasient. Ja, ihvertfall er det stas til lillebror kaster opp. Heldigvis roper lillebror på mamma!
Jeg liker tegningene, særlig oversiktsbildene over hva som finnes i Lenas doktorkoffert og over de de trenger til å leke frisør. Det er ganske lite tekst og bøkene vil kunne brukes for barn som akkurat har lært seg å lese små bokstaver selv. Som høytlesningsbok ville jeg ha brukt dem fra to år og oppover.
 |
| To bøker om Lille Lena |
I "Lille Lena leker doktor utkommanderer hun lillebror til å være sykepleier når tøykatten hennes har forstuet poten sin. Ekstra stas blir det når lillebror også blir dårlig slik at Lena får en ordentlig, levende pasient. Ja, ihvertfall er det stas til lillebror kaster opp. Heldigvis roper lillebror på mamma!
mandag 26. september 2011
Matched - Cassias valg
Cassia lever i det perfekte samfunn. Ingen sulter, ingen blir syke, alle har det de trenger. Når man er 17 år får man utdelt en jobb og en "match" - en mulig ektefelle som man kan velge om man vil gifte seg med, eller ikke. Er det det perfekte samfunn der alle kan leve lykkelig?
Når vi møter Cassia i begynnelsen av boka så er hun på en match-bankett der hun skal få tildelt sin mulige ektemann. Hun er så utrolig heldig å få tildelt bestevennen sin - det vanlige er å få tildelt en match man ikke kjenner fra en annen by. Alle får tildelt en microchip med informasjon om matchen sin. Det er når Cassia sjekker ut denne chipen at trøbbelet begynner.
Når hun ser på informasjonen ser hun nemlig i et glimt et bilde av en annen gutt en matchen, og hun kjenner også denne gutten. Dette fører etterhvert til at følelser oppstår og at spørsmål blir stilt.
For hva er det egentlig med dette samfunnet? Er det virkelig perfekt? Hvorfor får man tildelt matporsjoner fra et kjøkken og hvorfor får man ikke lov til å spise av andres tallerken? Hvorfor er bare 100 sanger, 100 malerier og 100 dikt tilgjengelig, mens alt annet av kunst er destruert? Og hva med at man som 80 år MÅ dø? Hva er den røde pilla som alle voksne går rundt med?
Etterhvert som man leser får man en trykkende følelse av dette "perfekte" samfunnet, akkurat som Cassia blir. Men vil Cassia tørre å stille spørsmål? Hva kommer til å skje hvis hun gjør det? Og hvem av matchene sine vil hun velge?
Ally Condie: "Matched - Cassias valg"
Når vi møter Cassia i begynnelsen av boka så er hun på en match-bankett der hun skal få tildelt sin mulige ektemann. Hun er så utrolig heldig å få tildelt bestevennen sin - det vanlige er å få tildelt en match man ikke kjenner fra en annen by. Alle får tildelt en microchip med informasjon om matchen sin. Det er når Cassia sjekker ut denne chipen at trøbbelet begynner.
Når hun ser på informasjonen ser hun nemlig i et glimt et bilde av en annen gutt en matchen, og hun kjenner også denne gutten. Dette fører etterhvert til at følelser oppstår og at spørsmål blir stilt.
For hva er det egentlig med dette samfunnet? Er det virkelig perfekt? Hvorfor får man tildelt matporsjoner fra et kjøkken og hvorfor får man ikke lov til å spise av andres tallerken? Hvorfor er bare 100 sanger, 100 malerier og 100 dikt tilgjengelig, mens alt annet av kunst er destruert? Og hva med at man som 80 år MÅ dø? Hva er den røde pilla som alle voksne går rundt med?
Etterhvert som man leser får man en trykkende følelse av dette "perfekte" samfunnet, akkurat som Cassia blir. Men vil Cassia tørre å stille spørsmål? Hva kommer til å skje hvis hun gjør det? Og hvem av matchene sine vil hun velge?
Ally Condie: "Matched - Cassias valg"
lørdag 24. september 2011
Løveunge - veldig lettlest og ganske moro
Å skrive bøker for de som akkurat har knekket lesekoden tror jeg må være en utfordring. Ihvertfall har jeg ikke sett så veldig mange spennende historier blant de aller lettleste bøkene. Det har vært en del kleine illustrasjoner også. Men nå har det kommet en ny serie som heter Løveunge med der kjente barnebokforfattere har satt seg ned og laget historier som fungerer.
Foreløpig finnes det 15 av Løveunge-bøkene. Jeg har tatt med meg fire av disse bøkene hjem. Mest populær var Reidar Kjelsens "Æsj!" som handler om ei svært reinslig flue men med litt ekle frokostvaner. Jeg skal nå sitere fra de tre første sidene:
Side 1: "HEI FLUE!"
Side 2: "FLINK FLUE!"
Side 3: "FLUE DUSJER."
Her er det få ord, men vi blir allikevel kjent med flua gjennom dem og tegningene. Boka passer godt for barn som liker det litt groteske og sprø. Fra samme forfatter får vi også Leseunge-boka "Ku uten hode". Tittelen sier det meste.
Andre av bøkene har lengre setninger. De lengste setningene jeg har sett er i "Matboksen" av Pål H. Christiansen og Tiril Valeur (ill) der jeg fant to setninger på åtte bokstaver. Muligens det er litt langt, men så lenge barnet kan støtte seg til bildene og spørre en voksen så tror jeg det skal gå bra.
"Sykkelen" av Frederikke Nicolaisen og Johan Egerkrans(ill) og handler om Lisa som får ny sykkel, med alle viderverdigheter det fører med seg når pappa skal bygge sykkelen. Her synes jeg setningene er fine og passe korte. Historien er ikke den mest sprelske men temaet er absolutt aktuelt for en seksåring. Min eneste anmerkning er at Lisa burde hatt sykkelhjelm på.
I "Ida og ulven" av Camilla Kuhn overnatter Ida hos mormor og får ikke sove når hun hører en ulv midt på natta.
Hvor lettleste er disse bøkene? Barnet må nok kunne de fleste bokstavene for å lese dem. Jeg finner noen lange ord som "Barnehagen" og "Forsovet". Noen steder har forfatteren elegant unngått å måtte skrive "Støttehjul" ved hjelp av tegningene. Jeg er hverken lærer eller ekspert på kunsten å lære å lese, men jeg har sett en god del bøker som er langt fra så lettleste som forsida lover. De bøkene jeg har sett på virker gjennomtenkte i forhold til ordbruk og innhold.
Løveunge-bøkene har ulike aktuelle temaer som løse tenner, julenissen og svømming i svømmehallen. Jeg håper forlaget fortsetter å satse på denne serien. Nye lesere fortjener gode bøker.
Foreløpig finnes det 15 av Løveunge-bøkene. Jeg har tatt med meg fire av disse bøkene hjem. Mest populær var Reidar Kjelsens "Æsj!" som handler om ei svært reinslig flue men med litt ekle frokostvaner. Jeg skal nå sitere fra de tre første sidene:
Side 1: "HEI FLUE!"
Side 2: "FLINK FLUE!"
Side 3: "FLUE DUSJER."
Her er det få ord, men vi blir allikevel kjent med flua gjennom dem og tegningene. Boka passer godt for barn som liker det litt groteske og sprø. Fra samme forfatter får vi også Leseunge-boka "Ku uten hode". Tittelen sier det meste.
 |
| Fire fine Løveunge-bøker. |
Andre av bøkene har lengre setninger. De lengste setningene jeg har sett er i "Matboksen" av Pål H. Christiansen og Tiril Valeur (ill) der jeg fant to setninger på åtte bokstaver. Muligens det er litt langt, men så lenge barnet kan støtte seg til bildene og spørre en voksen så tror jeg det skal gå bra.
"Sykkelen" av Frederikke Nicolaisen og Johan Egerkrans(ill) og handler om Lisa som får ny sykkel, med alle viderverdigheter det fører med seg når pappa skal bygge sykkelen. Her synes jeg setningene er fine og passe korte. Historien er ikke den mest sprelske men temaet er absolutt aktuelt for en seksåring. Min eneste anmerkning er at Lisa burde hatt sykkelhjelm på.
I "Ida og ulven" av Camilla Kuhn overnatter Ida hos mormor og får ikke sove når hun hører en ulv midt på natta.
Hvor lettleste er disse bøkene? Barnet må nok kunne de fleste bokstavene for å lese dem. Jeg finner noen lange ord som "Barnehagen" og "Forsovet". Noen steder har forfatteren elegant unngått å måtte skrive "Støttehjul" ved hjelp av tegningene. Jeg er hverken lærer eller ekspert på kunsten å lære å lese, men jeg har sett en god del bøker som er langt fra så lettleste som forsida lover. De bøkene jeg har sett på virker gjennomtenkte i forhold til ordbruk og innhold.
Løveunge-bøkene har ulike aktuelle temaer som løse tenner, julenissen og svømming i svømmehallen. Jeg håper forlaget fortsetter å satse på denne serien. Nye lesere fortjener gode bøker.
torsdag 15. september 2011
De utrolig skumle "homoeventyrene" - og noen andre bøker om å ikke være 100% A4
For et års tid tilbake var det en diskusjon rundt homofili i litteraturen som blir lest i barnehagene. Regjeringen skal ha bedt barnehagene "ta i bruk eventyrbøker som gjenspeiler samfunnets seksuelle mangfold". Raskt ble Facebook-gruppa "Nei til homoeventyr i barnehagen" opprettet og så dukket gruppa "Ja til homoeventyr i barnehagen" opp. Min første tanke var: "Hva bråker de for? Det finnes jo nesten ikke slike bøker å få tak i."
De to bøkene jeg har sett nevnt er svenske "Malins mamma gifter seg med Lisa" og ei bok som skulle hete "Konge og konge", som jeg lurer på om er den samme som "Drømmeprinsen" av polske Justyna Nyka. Ikke så mye, med andre ord. Derfor vil jeg utvide litt og skrive om bøker som handler om barn som er annerledes, muligens er homofile.
Annette Lundborg har skrevet "Malins mamma gifter seg med Lisa" som handler om Lisa som har to mammaer og to pappaer. En av pappaene ga "malinfrø" til Malins mamma slik at de kunne få Malin. (På tegningene i boka er disse noen enorme rumpetroll i et syltetøyglass.) Nå skal mammaene gifte seg, og vi får være med Malin på festen. For Malin er det helt naturlig å ha to mammaer som bor sammen og to pappaer som bor sammen, og for barn som har lest denne boka blir kanskje homofili litt mindre "rart".
"Drømmeprinsen" må jeg innrømme at jeg ikke har lest, men den skal handle om en prins som har ei mamma som vil han skal finne seg ei prinsesse, men så finner han seg en prins i stedet.
Pija Lindenbaum sin "Lille-Zlatan og kule onkel Tommy" handler om ei jente som har en favorittonkel som det for oss voksne er ganske tydelig er homofil. En dag får onkel Tommy en "ny venn", og Lille-Zlatan blir fylt av sjalusi på denne mannen som tar fra henne den kule onkelen hennes. Hun gjør ganske slemme (og morsomme) ting med ham før hun oppdager at han er flink til å spille fotball og kan lære henne nye tiks. Jeg tror ikke nødvendigvis barn som leser denne boka oppfatter kule-onkel Tommy er kjæreste med den nye vennen sin, fordi det er ikke det som er det viktige i boka. Boka handler ikke om homofili, den handler om sjalusi og har homofile i persongalleriet.
Så vil jeg nevne to bøker som handler om det å være annerledes. Ei av dem elsker jeg, den andre har jeg et litt mer anstrengt forhold til.
La oss begynne med, nok ei gang, Pija Lindenbaum si bok "Kenneth og dokkene". Kenneth er flink til å spille fotball, men han liker også å leke med dokker. Det er ikke Kenneths pappa begeistret for, men en dag får Kenneth lov til å ta med seg Barbien sin til barnehagen. Etter en del anstrengelser får han innpass til å leke sammen med jentene. Mens de kler seg ut i kjoler, blir de oppdaget av de andre guttene. Det hele ender opp med at alle barna kler seg ut i kjoler og danser ballett, før de, fremdeles alle sammen, går ut og spiller fotball, fremdeles utkledd.
Det jeg liker med denne boka, er at den ender opp med at alle barna kan gjøre alt. Det er ikke om å gjøre for meg at alle gutter leker med dokker, eller at alle jenter spiller fotball, men at alle har muligheten til å leke med det de har lyst til. Ikke alle barn som er helt stereotypen på sitt kjønn, og det er fint å vise i litteraturen. Å spekulere i hvilken fil Kenneth kommer til å kjøre i når han blir voksen, er meningsløst for meg. Nå er han en liten gutt som både kan leke med dokker og være flink i fotball.
Så har jeg kommet fram til "Lei av rosa" av nederlandske Nathalie Hense. Denne boka er jeg i tvil om hva jeg mener om. Det er fint at den handler om ei jente som ikke liker rosa, men jeg synes alle de andre jentene blir veldig stereotype. De er bare opptatt av rosa og dokker og er pysete, mens hovedpersonen i boka klatrer i trær, kler seg i svart og digger hjortebiller. Til tross for dette så synes jeg den fungerer til å formidle at det er ok å ikke være helt som de andre.
Det irriterer meg ganske mye at alle andre jenter unntatt hovedpersonen er så fryktelig dollete og rosa, og gir et stereotypt bilde av jenter generelt. Samtidig gir boka signaler om at "det er ok å være annerledes", og det en en bra ting med den.
Barnehagene har ikke stort å velge mellom når de skal lese "homoeventyr". Kanskje kommer det flere bøker etterhvert. I mellomtida kan de lese "Familiemyldreboka". Der er enhver tenkelig familiekonstellasjon med.
De to bøkene jeg har sett nevnt er svenske "Malins mamma gifter seg med Lisa" og ei bok som skulle hete "Konge og konge", som jeg lurer på om er den samme som "Drømmeprinsen" av polske Justyna Nyka. Ikke så mye, med andre ord. Derfor vil jeg utvide litt og skrive om bøker som handler om barn som er annerledes, muligens er homofile.
Annette Lundborg har skrevet "Malins mamma gifter seg med Lisa" som handler om Lisa som har to mammaer og to pappaer. En av pappaene ga "malinfrø" til Malins mamma slik at de kunne få Malin. (På tegningene i boka er disse noen enorme rumpetroll i et syltetøyglass.) Nå skal mammaene gifte seg, og vi får være med Malin på festen. For Malin er det helt naturlig å ha to mammaer som bor sammen og to pappaer som bor sammen, og for barn som har lest denne boka blir kanskje homofili litt mindre "rart".
"Drømmeprinsen" må jeg innrømme at jeg ikke har lest, men den skal handle om en prins som har ei mamma som vil han skal finne seg ei prinsesse, men så finner han seg en prins i stedet.
 |
| Kenneth og dokkene |
Pija Lindenbaum sin "Lille-Zlatan og kule onkel Tommy" handler om ei jente som har en favorittonkel som det for oss voksne er ganske tydelig er homofil. En dag får onkel Tommy en "ny venn", og Lille-Zlatan blir fylt av sjalusi på denne mannen som tar fra henne den kule onkelen hennes. Hun gjør ganske slemme (og morsomme) ting med ham før hun oppdager at han er flink til å spille fotball og kan lære henne nye tiks. Jeg tror ikke nødvendigvis barn som leser denne boka oppfatter kule-onkel Tommy er kjæreste med den nye vennen sin, fordi det er ikke det som er det viktige i boka. Boka handler ikke om homofili, den handler om sjalusi og har homofile i persongalleriet.
Så vil jeg nevne to bøker som handler om det å være annerledes. Ei av dem elsker jeg, den andre har jeg et litt mer anstrengt forhold til.
La oss begynne med, nok ei gang, Pija Lindenbaum si bok "Kenneth og dokkene". Kenneth er flink til å spille fotball, men han liker også å leke med dokker. Det er ikke Kenneths pappa begeistret for, men en dag får Kenneth lov til å ta med seg Barbien sin til barnehagen. Etter en del anstrengelser får han innpass til å leke sammen med jentene. Mens de kler seg ut i kjoler, blir de oppdaget av de andre guttene. Det hele ender opp med at alle barna kler seg ut i kjoler og danser ballett, før de, fremdeles alle sammen, går ut og spiller fotball, fremdeles utkledd.
Det jeg liker med denne boka, er at den ender opp med at alle barna kan gjøre alt. Det er ikke om å gjøre for meg at alle gutter leker med dokker, eller at alle jenter spiller fotball, men at alle har muligheten til å leke med det de har lyst til. Ikke alle barn som er helt stereotypen på sitt kjønn, og det er fint å vise i litteraturen. Å spekulere i hvilken fil Kenneth kommer til å kjøre i når han blir voksen, er meningsløst for meg. Nå er han en liten gutt som både kan leke med dokker og være flink i fotball.
Så har jeg kommet fram til "Lei av rosa" av nederlandske Nathalie Hense. Denne boka er jeg i tvil om hva jeg mener om. Det er fint at den handler om ei jente som ikke liker rosa, men jeg synes alle de andre jentene blir veldig stereotype. De er bare opptatt av rosa og dokker og er pysete, mens hovedpersonen i boka klatrer i trær, kler seg i svart og digger hjortebiller. Til tross for dette så synes jeg den fungerer til å formidle at det er ok å ikke være helt som de andre.
Det irriterer meg ganske mye at alle andre jenter unntatt hovedpersonen er så fryktelig dollete og rosa, og gir et stereotypt bilde av jenter generelt. Samtidig gir boka signaler om at "det er ok å være annerledes", og det en en bra ting med den.
Barnehagene har ikke stort å velge mellom når de skal lese "homoeventyr". Kanskje kommer det flere bøker etterhvert. I mellomtida kan de lese "Familiemyldreboka". Der er enhver tenkelig familiekonstellasjon med.
søndag 28. august 2011
Ei "interaktiv" billedbok
Hervé Tullet har laget ei bok som rett og slett heter "En bok". Trykk på rundingene og se hva som skjer!
Det er selvsagt grenser for hvor interaktiv ei trykket billedbok kan være. I "En bok" får vi beskjed om hva vi skal gjøre. Det begynner med en gul prikk, som blir til to gule prikker, som blir til tre gule prikker og som etterhvert blir til masse gule, røde og blå prikker. Vi får beskjed om å riste og blåse, og på "magisk vis" reagerer prikkene på de vi gjør.
Dette er ei fin høytlesingsbok der barnet kan trykke og riste og blåse. Hva er vitsen med den? Den er morsom!
Det er selvsagt grenser for hvor interaktiv ei trykket billedbok kan være. I "En bok" får vi beskjed om hva vi skal gjøre. Det begynner med en gul prikk, som blir til to gule prikker, som blir til tre gule prikker og som etterhvert blir til masse gule, røde og blå prikker. Vi får beskjed om å riste og blåse, og på "magisk vis" reagerer prikkene på de vi gjør.
 |
| Ei rar, morsom bok med masse prikker. |
Dette er ei fin høytlesingsbok der barnet kan trykke og riste og blåse. Hva er vitsen med den? Den er morsom!
torsdag 4. august 2011
Billedbøker som ikke er 100% blendahvite
Bøker om fargede barn er en mangelvare, sannsynligvis fordi de fleste forfattere og tegnere er hvite. Er det så viktig da? Er ikke ei god historie ei god historie uansett farge på hovedpersonen? Jo. Men det er også fint at bøkene gjenspeiler det samfunnet vi lever i. Jeg liker godt bøker som ikke nødvendigvis problematiserer det å ha en annen hudfarge enn hvit, men som bare forteller ei historie der hovedpersonen tilfeldigvis er brun.
Her trekker jeg fram noen bøker med fargede barn, etter hukommelsen. Det kan bli fylt på med flere bøker etterhvert.
Lisa Aisato: "Mine to oldemødre". Dette er ei selvbiografisk billedbok om to av oldemødrene til Lisa: Den ene norsk, syngende på sjømannsviser, den andre gambisk og fjern fordi hun bor så langt unna og bare er ei streng dame på et bilde på veggen. Men etterhvert får Lisa et positivt forhold til begge damene. Boka har nydelige tegninger og den gedigne afroen til Lisa er fantastisk.
Maria Hendriks: "Makwelane og krokodillen". Denne boka er er afrikansk variant av Rødhette og ulven, men her trengs det ingen jeger for å redde Makwelane og bestemor Gogo fra krokodillen. Det klarer den modige Makwelane helt selv! Boka har kommet ut i serien Verdens beste billedbøker, og her er det mange fine bøker.
Viveka Sjögren: "Den andre mammaen". Her møter vi Shirin, lillesøster Nina og mammen deres som havner på feil buss fordi mammaen ikke kan lese godt nok norsk. Shirin synes det er skikkelig flaut å ha en sånn mamma. I løpet av turen de får oppdager Shirin og Nina en helt annen mamma som blant annet kan bedrive tyrefekting med sjalet sitt.
Endre Lund Eriksen: Bøkene om Alvin Pang. Alvin Pang har afrikansk stefar og farget lillesøster. Dette er ikke et tema i noen av de tre bøkene som har kommet ut, faktisk i den første boka jeg leste, "Alvin Pang og en søster for mye", la jeg ikke merke til at lillesøster Elvira var hakket mørkere i huden enn Alvin.
Nhu Diep: Bøkene om Lille Ting To små bøker om telling og alfabetet der hovedpersonen har asiatisk utseende.
Her trekker jeg fram noen bøker med fargede barn, etter hukommelsen. Det kan bli fylt på med flere bøker etterhvert.
Lisa Aisato: "Mine to oldemødre". Dette er ei selvbiografisk billedbok om to av oldemødrene til Lisa: Den ene norsk, syngende på sjømannsviser, den andre gambisk og fjern fordi hun bor så langt unna og bare er ei streng dame på et bilde på veggen. Men etterhvert får Lisa et positivt forhold til begge damene. Boka har nydelige tegninger og den gedigne afroen til Lisa er fantastisk.
Maria Hendriks: "Makwelane og krokodillen". Denne boka er er afrikansk variant av Rødhette og ulven, men her trengs det ingen jeger for å redde Makwelane og bestemor Gogo fra krokodillen. Det klarer den modige Makwelane helt selv! Boka har kommet ut i serien Verdens beste billedbøker, og her er det mange fine bøker.
Viveka Sjögren: "Den andre mammaen". Her møter vi Shirin, lillesøster Nina og mammen deres som havner på feil buss fordi mammaen ikke kan lese godt nok norsk. Shirin synes det er skikkelig flaut å ha en sånn mamma. I løpet av turen de får oppdager Shirin og Nina en helt annen mamma som blant annet kan bedrive tyrefekting med sjalet sitt.
Endre Lund Eriksen: Bøkene om Alvin Pang. Alvin Pang har afrikansk stefar og farget lillesøster. Dette er ikke et tema i noen av de tre bøkene som har kommet ut, faktisk i den første boka jeg leste, "Alvin Pang og en søster for mye", la jeg ikke merke til at lillesøster Elvira var hakket mørkere i huden enn Alvin.
Nhu Diep: Bøkene om Lille Ting To små bøker om telling og alfabetet der hovedpersonen har asiatisk utseende.
Abonner på:
Innlegg (Atom)