O-lykke! Nye Beibi-bøker!!!

Noen bøker er jeg bare ekstra spesielt begeistret for. Dette gjelder svenske Ann Forslinds Beibi-bøker. Når jeg ser at det  er oversatt nye bøker i denne serien, er livet en fest!

Hva er det som er så spesielt med disse bøkene?

To av bøkene om en fin, liten beibi.

 For det første: Tegningene. De er enkle, men tar "Beibi", eller "Bäbis" som han/hun heter på svensk, helt på kornet. Særlig et bilde i "Beibi lei seg" der Beibi strekker opp armene sine mot oss som leser boka. Alle som har hatt barn kjenner igjen det synet, og man blir rent varm om hjerterota.

For det andre: Handlingen. Du tror kanskje ikke at det er så mye "ækksjen" i barnebøker, men det er det. Her har vi drama, i "Beibi lei seg", og i "Beibi sint" når den store saksa er forbudt område. Når "Beibi danser", så skjer det dramatiske ting når det dultes borti ting og stor skade skjer. Heldigvis kan det meste fikses med masse plaster - i panna og på klærne. I "Beibi jobber" møter vi en mer seriøs Beibi - der mammas vesker blir gjennomsøkt, papirer skrevet, penger talt og nøkler spist på.

Dette er barnas hverdag og liv med de tingene som de opplever.

For det tredje: Språket. Det er ikke alltid hele setninger som står der, feks står det "Beibi lei seg", og ikke "Beibi er lei seg". Noen vil kanskje reagere på at det ikke er korrekt språk, men dette er mer likt slik barna snakker til å begynne med. Det er flere andre eksempler på forfattere som har valgt samme type språk, feks Barbro Lindgren i bøkene om Pål.

Nå gleder jeg meg  til å lese "Bebi bygger" og "Beibi tittei", og lurer på hvorfor ikke "Bäbis nyfiken" og "Bäbis rädd" har blitt oversatt.

Jeg skal dessuten lese "Endelig bæsj!"  av Camilla Lundsten. Tenker dere gleder dere til å høre omtale av den!