Nynorske barnebøker - ikke så farlig som man skulle tro?

"Er det på norsk eller er det på nynorsk?" "Hun snakker nynorsk, ja: dialekt, altså." "Jeg bor i Oslo, så jeg snakker bokmål." Forestillingene om Norges to målformer er mange. Og mange - særlig på østlandet vil ikke lese ei bok hvis den er skrevet på nynorsk. Så dumt å gå glipp av ei god bok på grunn av språket!

For det første: Det er INGEN som prater hverken bokmål og nynorsk - de er skriftspråk. Selv dialekter som høres veldig "nynorske" ut avviker fra nynorskens grammatiske regler. Og hvis du tar deg en tur på Oslos østkant, så vil du oppdage en rekke dialekttrekk som passer inn i nynorsk og ikke i bokmål. Norsk er både nynorsk og bokmål. Takk. Det var godt å få si det.

Jeg vil gjerne dele noen bøker med dere som er på nynorsk. Jeg begynner med bøkene om Pål  av Barbro Lindgren. Dette er skikkelig enkle bøker av typen småbøker med ei setning på hver side. Jeg vil påstå at hvis du ikke takler å lese dette, så har du et alvorlig problem. Bøkene er veldig fine, og selv den mest ihuga riksmålsforkjemper bør kunne lese setninger som "Pål badar ballen". Er du redd for at barnet ditt skal ta skade av for mange impulser så kan du alltids oversette mens du leser.

Bøkene om Pål er fine fordi de har enkle historier som barn kan kjenne seg igjen i- De handler om Påls bamse, Påls bleie, Påls smokk, osv. Språket, i tillegg til å være nynorsk, er skrevet i korte setninger som minner om måten små barn snakker på. Eva Ericsons tegninger gjør bøkene enda mer lesverdige.

Mens jeg er inne på småbøker vil jeg også nevne bøkene om Mopp og Mikko av Kari Stai som også har skrevet den fantastiske boka om Jakob og Neikob. Det er fire bøker om Mopp og Mikko, der de elsker dyr, kjøretøy, mat og "ting". "Jakob og Neikob" handler om to venner der den ene alltid sier "ja" og den andre alltid sier nei, med alle komplikasjoner dette medfører. Bøkene anbefales!

Maria Parr har vunnet flere priser, blant annet Brageprisen for "Tonje Glimmerdal", og "Vaffelhjarte" er oversatt til flere språk i tillegg til at den har blitt en tv-serie.

Til slutt vil jeg nevne en bokserie som er oversatt fra dansk. Første boka om skammarens dotter av Lene Kaaberbøl kom ut i 2005. Den handler om Dina som har en helt spesiell evne: Når hun ser folk inn i øynene kan hun se det de skammer seg over, en egenskap som onde krefter ønsker å bruke til sin fordel. Det har ikke vært lett å vokse opp med denne evnen, for der er ikke mange som vil leke med noen som får en til å tenke på alt man skammer seg over. Dette er utrolig spennende bøker som suger deg inn i handlinga. Folk som ikke likte fantasy likte denne boka, og de som var skeptiske til nynorsk glemte det ettersom de leste boka. Innvandrerbarn - som det er fort å tenke at ikke takler nynorsk - kom på biblioteket og spurte etter bøkene, og jeg tviler ikke på at de leste dem med velbehag.

Andre gode forfattere som skriver på nynorsk: Bjørn Sortland, Marit Kaldhol, Ingelin Røssland. Har du noen flere navn, så skriv dem gjerne i kommentatorfeltet.

En oppfordring til alle som er skeptisk til å lese nynorsk: Ta deg en tur på biblioteket og spør etter ei god bok på nynorsk, og test om fordommene dine holder mål.

Eventuelt kan du prøve nettstedet nynorskbok.no.

"Henrik And" ei helt vanlig og veldig annerledes and.

Hvem har vel ikke drømt seg bort om å være annerledes og spesiell? Det gjør også anda Henrik.

Henrik And - ei and med ambisjoner om å være annerledes.

Men samme hva slags dyr Henrik tenker det hadde vært stas å være, så finner han også noen ulemper ved det. En katt, for eksempel, må spise rotter og mus, og en mark lever i mørket og blir spist av andre dyr. Å nei, det vil han IKKE! Til slutt kommer han fram til at det ikke er så aller verst å være and, slik som han er.

Denne boka er morsom. På tegningene ser vi forskjellige utgaver av Henrik. Enten han er hund, flaggermus eller sjiraff og hodeformen endrer seg litt, så får han beholde nebbet. Jeg liker godt de sterke, klare fargene som er brukt: Lilla, mørkegrønt og orange, m.fl. Selve boka er også mørk lilla utenpå med Henriks hode sentralt plassert. Det er noe ubeskjedent med hele boka som jeg liker veldig godt!

Teksten gjentar seg, men ikke til det kjedsommelige. Når vi skjønner hvordan boka er bygd opp, så blir det morsomt å se hvilket dyr Henrik And vurderer å være på neste side. Barna liker godt denne blandingen av forutsigbarhet og overraskelse, og det gjør jeg også.

Det er ikke prøvd ut(av meg), men jeg kan tenke meg at "Henrik And" kan passe for en liten høytlesningsstund for flere barn, feks i barnehage.

Det virker forresten ganske gøy å være and, kanskje det kunne være noe å satse på? Nei, forresten, det vil jeg IKKE! Jeg vil være meg selv!

Johannes Jensen - ei krokodille man alltid kan vende tilbake til

Jeg har ei yndligskrokodille. Den heter Jensen, Johannes Jensen.

Bøkene om Johannes Jensen er ikke nye. Den første, Johannes Jensen føler seg annerledes, kom ut i 2003, og vakte øyeblikkelig begeistring hos meg og mine kollegaer. Det var noe med den mangetannede, lettere deprimerte Jensen som gjorde oss så glade. Hva var det som apellerte til oss? Var det tversoversløyfa hans? Var det at han jobbet på ligningskontoret? Eller var det det faktum at alle føler seg annerledes innimellom.

Johannes Jensen har en venn som heter Doktor Fjeld. Doktor Fjeld er en elefant og første gang de møtes har Johannes Jensen ramlet fordi han har snørt inn halen sin og følgelig fått dårlig balanse. Doktor Fjeld lærer  ham å akseptere seg selv som den han er.

I "Johannes Jensen og kjærligheten" oppdager Johannes Jensen krokodilla Frida, og blir straks begeistret. Men å bli kjent med henne er vanskelig for ei sjenert krokodille. Dermed trenger han litt hjelp av Doktor Fjeld, som oppmuntrer ham til tangokurs slik at han kan bli kjent med Frida. Noe som på naturlig vis fører til...

...bok nr 3: "Johannes Jensen opplever et mirakel". Når man leker på loftet, i stua, i hagen og på soverommet kan det være at det skjer et mirakel. Frida begynner å bli veldig hemmelighetsfull, og når Johannes Jensen spør henne om hva som er i magen hennes sier hun at det er en baby og at han kan få være faren. Dette fører til store bekymringer, siden Johannes Jensen ikke kan synge, noe han mener en far bør kunne gjøre for barnet sitt. Heldigvis dukker hjelpen opp i form av Doktor Fjeld og brannvesenets kor.

Det går ikke an å snakke om Johannes Jensen uten å nevne de fantastiske tegningene som Torill Kove har laget. De er fulle av fine detaljer uten at det blir rotete. De som er kjent i Oslo vil kunne kjenne igjen Frognerparken, Ullevål sykehus osv.


Bøkene er skrevet av Henrik Hovland.


"Johannes Jensen føler seg annerledes" (2003)
"Johannes Jensen og kjærligheten" (2005)
"Johannes Jensen opplever et mirakel" (2009)

Hjemmebiblioteket: Småskolealderen (1-4 klasse) Del 1

Fra første klasse til fjerde klasse er det utrolig mye som skjer på lesefronten. Noen kan lese når de starter skolen, mens andre fremdeles bare leser tynne bøker i fjerde klasse. Det er viktig at barna blir oppmuntret til å lese, og til å lese det de selv har lyst til, siden lesing er viktig for å lykkes i alle fag på skolen - og siden det er morro.


Det skal godt gjøres å få noe morsomt ut av det når barna kanskje ennå ikke har lært alle bokstavene. Den første setninga jeg selv leste, var, om jeg husker rett "Ola las". Ei setning så god som noen, men ikke verdens mest spennende setning. Nå sier jeg ikke at ALT skal være spennende, men det hjelper jo. Og det er jo ingenting i veien med å ha det gøy  mens man lærer.

Det finnes noen tynne hefter som jeg personlig ikke synes er så heftige. Heldigvis har det kommet en ny superlettlest serie kalt "Løveunge"  som jeg har skrevet om før, og absolutt kan anbefale. Andre lettleste bøker er bøkene om Stians far av Jørn Jensen, der Stians far kløner det til, enten han står på ski, vasker bil eller mister hodet. Bøkene er i blokkbokstaver, og har mye slapstick-humor. Samme forfatter står forresten bak Fotballøve-bøkene om Kasper som er veldig populære. Kaper-bøkene handler om Kasper og hans fotballkarriere. Bøkene heter slikt som "Kasper scorer", "Kasper i mål" og "Kasper filmer".

Det finnes flere lettlestserier. De mest kjente er "Leseløve" og "Lesehesten". Dette er stort sett gode serier, selv om det fortsatt kan hende man sier "Hæ? Denne er da ikke lett å lese?" når man ser igjennom ei bok. Det virker som om forlagene har skjerpet seg, men vær klar over at ei bok som det står "Lettlest" på ikke nødvendigvis er lettlest. En annen lettlest serie er "Lesepirater". Bøkene har mange korte fortellinger og er oversatt. Jeg må innrømme jeg ikke er så fryktelig  begeistret, men barna ser ut til å like disse bøkene, så da har det ikke så mye å si hva jeg mener. Før vi forlater lettleste bøker må jeg nevne Helena Bross sine bøker, som dere kan lese mer om her.

En serie som mange barn liker er bøkene om LasseMajas detektivbyrå, som handler om vennene Lasse og Maja som løser små og store forbrytelser i byen Valleby. Det har etterhvert blitt mange av disse bøkene, 18 eller 19 var det sist jeg telte, og jeg blir ikke forbauset om det kommer flere.

"Jenta som ikke kunne slutte å gråte" - ei bok om ung sorg

"Det var en gang en jente som ikke kunne slutte å gråte." Slik begynner denne fine boka om barn og sorg.

Jenta gråter virkelig en hel masse; sokkene blir våte og potteplantene drukner. Ute pøsregner det ned på klagende kyr og vemodige sauer. Det er virkelig dystert og mens jeg leser tenker jeg at jenta kommer til å gråte seg helt fram til siste side og ut av boka.

Illustrasjonene er fine, og passer godt til teksten. Særlig liker jeg sekvensen der hun fryser fast i tårene sine om vinteren. Våren kommer og snøen smelter. Man tror at hun skal slutte å gråte, men hun fortsetter mens hun seiler avsted på smeltevannet samtidig med at tårene renner nedover kinnene. Jeg virkelig føler det i magen og hjertet mitt hvor stor sorgen hennes er, selv om jeg ikke vet hva hun er lei seg for.

"Jenta som ikke kunne slutte å gråte" tar barns følelser på alvor. Budskapet i boka er at det er lov å være lei seg, og det er lov å være lei seg ei lang stund, men at det finnes håp. Den kan passe både til barn som har opplevd en sorg, barn som har venner som sørger og til barn som bare er litt lei seg avogtil.

Alvin Pang

Alvin Pang bor - i følge en sang på lydboka - på en nedlagt brannstasjon sammen med mor, stefaren Freddy og lillesøster Elvira. Bøkene er skrevet av Endre Lund Eriksen, en flink fyr med mange jern i ilden.

Jeg synes bøkene om Alvin Pang er veldig fine. Dette til tross for at jeg syntes hodet hans var litt underlig til å begynne med: Det er veldig stort og elipseformet (liggende), og man venner seg til det. Dessuten så er tegningene ikke så aller verst. Særlig liker jeg hvordan tegner Olve Askim har tolket lillesøsteren Elvira.

Til nå har det kommet ut tre bøker om Alvin Pang: "Alvin Pang og verdens beste bursdag", "Alvin Pang og en søster for mye" og "Alvin Pang og hva foreldre gjør når du sover". Her er det mye som barn kan kjenne seg igjen i.

I "Alvin Pang og verdens beste bursdag" gleder Alvin seg vanvittig til bursdagen sin og festen. Han har planlagt alt på forhånd. Ikke overraskende klarer ikke virkeligheten å leve opp til forventningene. Alvin får ikke bare kule gaver, det blir regnvær og lillesøster blir nødt til å være med. Det hele ender med at Alvin sender alle hjem, men heldigvis får bursdagen en fin slutt når pappa kommer på besøk. Bursdag er et elsket tema blant mange barn. Selv fikk jeg flashback til en av mine egne bursdager, selv om det ikke gikk like vilt for seg.

Alle barn som har småsøsken er til tider ganske lei av dem. I "Alvin Pang og verdens beste bursdag" prøver Alvin å kvitte seg med sin søster Elvira på ulike måter; selge henne til et kjærestepar, bytte henne inn mot en sykkel og til slutt rett og slett sette henne på taket og la kråka ta henne. Prosessen med å kvitte seg med Elvira er underholdende for liten og stor, og det kan hende Alvin finner ut at å ha ei søster har noen fordeler også.

Den av bøkene jeg liker minst er "Alvin Pang og hva foreldre gjør når du sover", selv om jeg tror dette kan bli en favoritt hos barna. Alvin og vennene fabulerer om hva foreldre gjør når barna har lagt seg, og etter litt spionering på mor og stefar Freddy, så kommer Alvin fram til at de er hemmelige superhelter. En nydelig detalj i tegningene er at det blir brukt tegneseriestil når Alvin fantaserer om at de voksne kler seg i kapper og kan fly om natta. Men jeg synes ikke denne boka fungerer like bra som de to andre, muligens fordi det ikke er så lenge siden sist jeg leste ei bok om samme tema.

De to første bøkene har kommet i lydbok med mange fine sanger, og en morsom detalj, blir lest på dialekt. Det finnes også en "Alvin Pang"-app for de som vil utforske bøkene på I-Pad.

To bøker om lille Lena

Lille Lena er en søt liten gris som liker å leke at hun har forskjellige yrker.

To bøker om Lille Lena

I "Lille Lena er frisør" finner Lena ut at hun vil leke frisør med kameraten Svenne. Svenne har langt hår fordi han ikke tør å gå til frisøren, men å leke-klippe seg hos Lena tør han. Men Lena blir nok litt ivrig og får klippet noe av håret hans på ordentlig. En morsom detalj er at Lena selv har veldig tynt hår mens Svenne har langt, tjukt hår.

I "Lille Lena leker doktor utkommanderer hun lillebror til å være sykepleier når tøykatten hennes har forstuet poten sin. Ekstra stas blir det når lillebror også blir dårlig slik at Lena får en ordentlig, levende pasient. Ja, ihvertfall er det stas til lillebror kaster opp. Heldigvis roper lillebror på mamma!

Jeg liker tegningene, særlig oversiktsbildene over hva som finnes i Lenas doktorkoffert og over de de trenger til å leke frisør. Det er ganske lite tekst og bøkene vil kunne brukes for barn som akkurat har lært seg å lese små bokstaver selv. Som høytlesningsbok ville jeg ha brukt dem fra to år og oppover.