Bøkene om babyen Nilsen

Babyen kaller de Nilsen, og Nilsen havner i situasjoner som er svært kjente for alle som har hatt gleden og jobben med  å ha en baby. Storesøken kommer  også til å kjenne igjen en del klassiske baby-situasjoner.

Nilsen er tegnet veldig søt og med runde babykinn, men i disse bøkene får vi se medaljens bakside: Nilsen legger seg for eksempel stille og rolig ned når bleia skal byttes - og det kan fort bli ei akutt bæsjekrise. Når det skal ryddes så er han litt vel hjelpsom og må settes i lekegrinda under høylydt protest.

De tre første bøkene om Nilsen (og om storesøster Dina)

 Bøkene tar for seg vanlige situasjoner i en liten babys liv, og en innvending mot dem kunne være at dette er sett fra de voksnes synspunkt. I "Nilsen og stellebordet" er det mange ting som voksne kan humre litt ekstra over, som hva Nilsen liker best å leke med: fjernkontroller og mobiltelefoner, og "bæsjekrise - grad tre".

Det som gjør at det allikevel fungerer for barn er at storesøster Dina er der og følger med på foreldrenes viderverdigheter med Nilsen. Hun observerer og kommer med innspill, og får med seg det meste, akkurat som eldre søsken gjør når de får et nytt søsken.

Stort sett tolker jeg det som om bøkene er sett fra Dinas synsvinkel, men i "Nilsen og Ne", der Nilsen sier sitt første ord. får vi vite hva Nilsen tenker, noe som gjør stemningen i den boka litt annerledes enn i de to andre jeg har lest. På mange måter liker jeg at det er Dina som er den eneste som observerer.

Anette Heiberg står for illustrasjonene. Tegningene er ikke nødvendigvis så veldig spennede, men de fanger uttrykkene i Nilsens babyansikt på en nydelig måte, og gjør meg varm om hjerte når jeg ser nærmere på dem. Jeg tror også at barn vil like desse tegningene som har detaljer men allikevel ikke er overlessede.

Det er utgitt fire bøker om Nilsen: "Nilsen og stellebordet", "Nilsen og lekegrinda", "Nilsen og Ne" og "Nilsen og vottene". Jeg har lest de tre første av disse bøkene (og jeg gjetter på at Nilsen ikke vil ha på vottene i bok nr. 4). Til neste år kommer "Nilsen og krokodille-mamma" og "Nilsen og krabbene".

Bøkene passer godt for barn som er eller skal bli storesøsken, og for barn som er ekstra opptatt av babyer.

Lars er Lars, og han danser!

Svein Nyhus har laget to bøker (jeg håper det blir flere) om skøyergutten Lars som liker å danse og å gjemme seg. Det tok meg ikke lang tid å bli begeistret for dem.

Lars er en glad gutt i stripete pysjamas. Som unger flest så er han skikkelig leken. Når han gjemmer seg under teppet og lar en og en kroppsdel komme til syne, så er det noe så veldig kjent med det. Akkurat slik har jeg sett mange barn oppføre seg, og det er noe veldig fint å se det beskrevet så presist i "Lars er Lars". Gjenkjennelsen blir stor både for barn og voksne.

To bøker om Lars

Mens "Lars er Lars" beskriver en hverdagslig hendelse med en leken gutt som gjemmer seg, så gi "Lars danser" oss innsyn i et barns fantasiverden når det leker. Det begynner ganske enkelt med at Lars danser slik at faren hans må flytte seg, men det forsetter med at han danser eplene av epletreet. Han danser slik at revene og bjørnene rømmer fjellet. Til slutt har han danset seg helt opp på månen. Det ender som det ofte gjør med voldsom fysisk utfoldelse: Med knall og fall. Men lilletåa til Lars vil danse mer, og dermed glemmer han at han har slått seg.

Jeg liker begge bøkene veldig god, men favoritten er nok "Lars er Lars", fordi jeg som voksen så godt kjenner igjen det lille, lekne barnet.

Bøkene passer både for toåringer og femåringer. Den vil også kunne brukes til å lese selv for barn som har knekt lesekoden.

Nynorske barnebøker - ikke så farlig som man skulle tro?

"Er det på norsk eller er det på nynorsk?" "Hun snakker nynorsk, ja: dialekt, altså." "Jeg bor i Oslo, så jeg snakker bokmål." Forestillingene om Norges to målformer er mange. Og mange - særlig på østlandet vil ikke lese ei bok hvis den er skrevet på nynorsk. Så dumt å gå glipp av ei god bok på grunn av språket!

For det første: Det er INGEN som prater hverken bokmål og nynorsk - de er skriftspråk. Selv dialekter som høres veldig "nynorske" ut avviker fra nynorskens grammatiske regler. Og hvis du tar deg en tur på Oslos østkant, så vil du oppdage en rekke dialekttrekk som passer inn i nynorsk og ikke i bokmål. Norsk er både nynorsk og bokmål. Takk. Det var godt å få si det.

Jeg vil gjerne dele noen bøker med dere som er på nynorsk. Jeg begynner med bøkene om Pål  av Barbro Lindgren. Dette er skikkelig enkle bøker av typen småbøker med ei setning på hver side. Jeg vil påstå at hvis du ikke takler å lese dette, så har du et alvorlig problem. Bøkene er veldig fine, og selv den mest ihuga riksmålsforkjemper bør kunne lese setninger som "Pål badar ballen". Er du redd for at barnet ditt skal ta skade av for mange impulser så kan du alltids oversette mens du leser.

Bøkene om Pål er fine fordi de har enkle historier som barn kan kjenne seg igjen i- De handler om Påls bamse, Påls bleie, Påls smokk, osv. Språket, i tillegg til å være nynorsk, er skrevet i korte setninger som minner om måten små barn snakker på. Eva Ericsons tegninger gjør bøkene enda mer lesverdige.

Mens jeg er inne på småbøker vil jeg også nevne bøkene om Mopp og Mikko av Kari Stai som også har skrevet den fantastiske boka om Jakob og Neikob. Det er fire bøker om Mopp og Mikko, der de elsker dyr, kjøretøy, mat og "ting". "Jakob og Neikob" handler om to venner der den ene alltid sier "ja" og den andre alltid sier nei, med alle komplikasjoner dette medfører. Bøkene anbefales!

Maria Parr har vunnet flere priser, blant annet Brageprisen for "Tonje Glimmerdal", og "Vaffelhjarte" er oversatt til flere språk i tillegg til at den har blitt en tv-serie.

Til slutt vil jeg nevne en bokserie som er oversatt fra dansk. Første boka om skammarens dotter av Lene Kaaberbøl kom ut i 2005. Den handler om Dina som har en helt spesiell evne: Når hun ser folk inn i øynene kan hun se det de skammer seg over, en egenskap som onde krefter ønsker å bruke til sin fordel. Det har ikke vært lett å vokse opp med denne evnen, for der er ikke mange som vil leke med noen som får en til å tenke på alt man skammer seg over. Dette er utrolig spennende bøker som suger deg inn i handlinga. Folk som ikke likte fantasy likte denne boka, og de som var skeptiske til nynorsk glemte det ettersom de leste boka. Innvandrerbarn - som det er fort å tenke at ikke takler nynorsk - kom på biblioteket og spurte etter bøkene, og jeg tviler ikke på at de leste dem med velbehag.

Andre gode forfattere som skriver på nynorsk: Bjørn Sortland, Marit Kaldhol, Ingelin Røssland. Har du noen flere navn, så skriv dem gjerne i kommentatorfeltet.

En oppfordring til alle som er skeptisk til å lese nynorsk: Ta deg en tur på biblioteket og spør etter ei god bok på nynorsk, og test om fordommene dine holder mål.

Eventuelt kan du prøve nettstedet nynorskbok.no.

"Henrik And" ei helt vanlig og veldig annerledes and.

Hvem har vel ikke drømt seg bort om å være annerledes og spesiell? Det gjør også anda Henrik.

Henrik And - ei and med ambisjoner om å være annerledes.

Men samme hva slags dyr Henrik tenker det hadde vært stas å være, så finner han også noen ulemper ved det. En katt, for eksempel, må spise rotter og mus, og en mark lever i mørket og blir spist av andre dyr. Å nei, det vil han IKKE! Til slutt kommer han fram til at det ikke er så aller verst å være and, slik som han er.

Denne boka er morsom. På tegningene ser vi forskjellige utgaver av Henrik. Enten han er hund, flaggermus eller sjiraff og hodeformen endrer seg litt, så får han beholde nebbet. Jeg liker godt de sterke, klare fargene som er brukt: Lilla, mørkegrønt og orange, m.fl. Selve boka er også mørk lilla utenpå med Henriks hode sentralt plassert. Det er noe ubeskjedent med hele boka som jeg liker veldig godt!

Teksten gjentar seg, men ikke til det kjedsommelige. Når vi skjønner hvordan boka er bygd opp, så blir det morsomt å se hvilket dyr Henrik And vurderer å være på neste side. Barna liker godt denne blandingen av forutsigbarhet og overraskelse, og det gjør jeg også.

Det er ikke prøvd ut(av meg), men jeg kan tenke meg at "Henrik And" kan passe for en liten høytlesningsstund for flere barn, feks i barnehage.

Det virker forresten ganske gøy å være and, kanskje det kunne være noe å satse på? Nei, forresten, det vil jeg IKKE! Jeg vil være meg selv!

Johannes Jensen - ei krokodille man alltid kan vende tilbake til

Jeg har ei yndligskrokodille. Den heter Jensen, Johannes Jensen.

Bøkene om Johannes Jensen er ikke nye. Den første, Johannes Jensen føler seg annerledes, kom ut i 2003, og vakte øyeblikkelig begeistring hos meg og mine kollegaer. Det var noe med den mangetannede, lettere deprimerte Jensen som gjorde oss så glade. Hva var det som apellerte til oss? Var det tversoversløyfa hans? Var det at han jobbet på ligningskontoret? Eller var det det faktum at alle føler seg annerledes innimellom.

Johannes Jensen har en venn som heter Doktor Fjeld. Doktor Fjeld er en elefant og første gang de møtes har Johannes Jensen ramlet fordi han har snørt inn halen sin og følgelig fått dårlig balanse. Doktor Fjeld lærer  ham å akseptere seg selv som den han er.

I "Johannes Jensen og kjærligheten" oppdager Johannes Jensen krokodilla Frida, og blir straks begeistret. Men å bli kjent med henne er vanskelig for ei sjenert krokodille. Dermed trenger han litt hjelp av Doktor Fjeld, som oppmuntrer ham til tangokurs slik at han kan bli kjent med Frida. Noe som på naturlig vis fører til...

...bok nr 3: "Johannes Jensen opplever et mirakel". Når man leker på loftet, i stua, i hagen og på soverommet kan det være at det skjer et mirakel. Frida begynner å bli veldig hemmelighetsfull, og når Johannes Jensen spør henne om hva som er i magen hennes sier hun at det er en baby og at han kan få være faren. Dette fører til store bekymringer, siden Johannes Jensen ikke kan synge, noe han mener en far bør kunne gjøre for barnet sitt. Heldigvis dukker hjelpen opp i form av Doktor Fjeld og brannvesenets kor.

Det går ikke an å snakke om Johannes Jensen uten å nevne de fantastiske tegningene som Torill Kove har laget. De er fulle av fine detaljer uten at det blir rotete. De som er kjent i Oslo vil kunne kjenne igjen Frognerparken, Ullevål sykehus osv.


Bøkene er skrevet av Henrik Hovland.


"Johannes Jensen føler seg annerledes" (2003)
"Johannes Jensen og kjærligheten" (2005)
"Johannes Jensen opplever et mirakel" (2009)

Hjemmebiblioteket: Småskolealderen (1-4 klasse) Del 1

Fra første klasse til fjerde klasse er det utrolig mye som skjer på lesefronten. Noen kan lese når de starter skolen, mens andre fremdeles bare leser tynne bøker i fjerde klasse. Det er viktig at barna blir oppmuntret til å lese, og til å lese det de selv har lyst til, siden lesing er viktig for å lykkes i alle fag på skolen - og siden det er morro.


Det skal godt gjøres å få noe morsomt ut av det når barna kanskje ennå ikke har lært alle bokstavene. Den første setninga jeg selv leste, var, om jeg husker rett "Ola las". Ei setning så god som noen, men ikke verdens mest spennende setning. Nå sier jeg ikke at ALT skal være spennende, men det hjelper jo. Og det er jo ingenting i veien med å ha det gøy  mens man lærer.

Det finnes noen tynne hefter som jeg personlig ikke synes er så heftige. Heldigvis har det kommet en ny superlettlest serie kalt "Løveunge"  som jeg har skrevet om før, og absolutt kan anbefale. Andre lettleste bøker er bøkene om Stians far av Jørn Jensen, der Stians far kløner det til, enten han står på ski, vasker bil eller mister hodet. Bøkene er i blokkbokstaver, og har mye slapstick-humor. Samme forfatter står forresten bak Fotballøve-bøkene om Kasper som er veldig populære. Kaper-bøkene handler om Kasper og hans fotballkarriere. Bøkene heter slikt som "Kasper scorer", "Kasper i mål" og "Kasper filmer".

Det finnes flere lettlestserier. De mest kjente er "Leseløve" og "Lesehesten". Dette er stort sett gode serier, selv om det fortsatt kan hende man sier "Hæ? Denne er da ikke lett å lese?" når man ser igjennom ei bok. Det virker som om forlagene har skjerpet seg, men vær klar over at ei bok som det står "Lettlest" på ikke nødvendigvis er lettlest. En annen lettlest serie er "Lesepirater". Bøkene har mange korte fortellinger og er oversatt. Jeg må innrømme jeg ikke er så fryktelig  begeistret, men barna ser ut til å like disse bøkene, så da har det ikke så mye å si hva jeg mener. Før vi forlater lettleste bøker må jeg nevne Helena Bross sine bøker, som dere kan lese mer om her.

En serie som mange barn liker er bøkene om LasseMajas detektivbyrå, som handler om vennene Lasse og Maja som løser små og store forbrytelser i byen Valleby. Det har etterhvert blitt mange av disse bøkene, 18 eller 19 var det sist jeg telte, og jeg blir ikke forbauset om det kommer flere.

"Jenta som ikke kunne slutte å gråte" - ei bok om ung sorg

"Det var en gang en jente som ikke kunne slutte å gråte." Slik begynner denne fine boka om barn og sorg.

Jenta gråter virkelig en hel masse; sokkene blir våte og potteplantene drukner. Ute pøsregner det ned på klagende kyr og vemodige sauer. Det er virkelig dystert og mens jeg leser tenker jeg at jenta kommer til å gråte seg helt fram til siste side og ut av boka.

Illustrasjonene er fine, og passer godt til teksten. Særlig liker jeg sekvensen der hun fryser fast i tårene sine om vinteren. Våren kommer og snøen smelter. Man tror at hun skal slutte å gråte, men hun fortsetter mens hun seiler avsted på smeltevannet samtidig med at tårene renner nedover kinnene. Jeg virkelig føler det i magen og hjertet mitt hvor stor sorgen hennes er, selv om jeg ikke vet hva hun er lei seg for.

"Jenta som ikke kunne slutte å gråte" tar barns følelser på alvor. Budskapet i boka er at det er lov å være lei seg, og det er lov å være lei seg ei lang stund, men at det finnes håp. Den kan passe både til barn som har opplevd en sorg, barn som har venner som sørger og til barn som bare er litt lei seg avogtil.